Trening som fenger MEG!

Jeg har alltid likt å trene, holde meg i bevegelse, være i form. Helt fra jeg var lita har jeg vært ganske aktiv. Jeg begynte med turn, eliteturn, og var aktiv der i noen år, til fjortisperioden kom, og andre ting ble kjekkere. Jeg har spilt fotball (var t.o.m. keeper), og en liten periode var jeg med i friidrett. Etterhvert gikk det over i treningssenter, hvor jeg fikk litt mer å velge i. I begynnelsen var jeg veldig ivrig på aerobic og steptimer og jeg var med på min aller første spinningtime. Dette var i årene mens jeg ennå bodde i Kr.sund. Jeg var et ivrig medlem. Dette var i min spede begynnelse av spiseforstyrrelsen. Jeg hadde akkurat fått et ultimatum fra min daværende kjæreste, «meg eller spiseforstyrrelsen». Jeg ville selvsagt ikke miste han, så jeg gjorde et forsøk på å velge han. Vi meldte oss inn på treningssenteret sammen, trente sammen. Jeg ville så gjerne heller fokusere på å trene, være normal, klare meg uten spiseforstyrrelsen. Men jeg stod helt alene i den kampen, og jeg klarte ikke bli kvitt den på den måten. Forhold tok slutt etterhvert, men det hadde ikke noe med spiseforstyrrelsen å gjøre, det var helt andre, syke grunner til at det røk. Tilstanden min ble litt verre, pga kjærlighetssorgen, så mistet jeg matlysten, og jeg fortsatte treningen. Jeg flyttet etterhvert til Oslo, hvor jeg begynte å studere og jobbe. Jeg meldte meg igjen inn på et treningssenter, samtidig som jeg begynte å jogge og sykle en del. Jeg likte egentlig ikke å jogge noe særlig, men følte jeg måtte, jeg ble drevet til det, av spiseforstyrrelsen. Det var et tiltak å komme seg ut for å trene, det var ikke gøy. Det var kun tvang, og jeg hatet vekten jeg var på, kroppen min, derfor, og kun derfor trente jeg.

Etter noen år i Oslo, flyttet jeg videre til Ålesund (ny kjærleik), og vi meldte oss inn på et treningssenter der. Vi var like ivrige på trening begge to den perioden, men jeg var den ivrigste. For der fant jeg nemlig timer som virkelig fenget meg langt inni hjerterota. Les Mills sine timer. Body attac, body combat, body pump. Mine absolutte favoritter av de timene, var body combat og body pump. Comabt, en time med variasjon av kampsportøvelser. Spark og slag. Høy puls, og vanvittig morsomt. Jeg elsket det fra første stund. Jeg var med alle timene. Jeg lærte alle programmen. Første time stilte jeg meg ganske langt bak, som man som regel gjør når det er noe nytt, og er litt redd for å drite seg ut. Men jeg fikk det til, jeg fikk til øvelsen, og jeg dristet meg lengre fram etterhvert, helt til jeg alltid ville stå frammerst. Jeg digget de to instruktørene som hadde timene. En dritkul liten spenstig dame, og hyper svensk dude. Det hendte at han en sjeldent gang ramlet litt ut av øvelsene sine, så da kikket han på meg, og hentet seg inn igjen. Litt komisk, men det sier bare hvor godt øvelsene satt i meg, hvor ivrig jeg var på disse timene. Jeg falt også for body pump, en styrketime med vektstang. Mestringsfølelsen når jeg kunne øke vektene, ble sterkere. Fantastisk. Det ble holdt noen kurs en helg, og jeg meldte meg på body pump. En knallhard helg, med mye trening, mye repetisjoner og øvelse. 2 program, på 1 time hver skulle læres. Jeg trente på meg senebetennelse i begge armene.

Spinning var også noe jeg fikk skikkelig elsk på. Jeg var med på mange mange timer. Prøvde timer med alle instruktørene. Jeg likte spesielt godt timene med svensken. Han var rå, brutal og vanvittig flink til å motivere. Jeg ble etterhvert veldig godt kjent med de fleste instruktørene der, jeg var på vorspiel med dem, jeg var ute med dem. Jeg holdt daglig kontakt med spesielt svensken. Min daværende kjæreste og jeg var ofte ute sammen med svensken. Det var virkelig trist å flytte derifra, slutte å trene der. Jeg likte meg så utrolig godt der.

I begynnelsen ble jeg med som «skygge» på body pump timene. Dvs at jeg stod framme sammen med en av instruktørene som ledet timene. Etterhvert hadde jeg timer alene. For å bli sertifisert som instruktør, så måtte vi ha 10 timer alene, så skulle vi evalueres. Jeg rakk dessverre bare å ha noen få timer, før jeg flyttet til Molde, jeg hadde kommet inn på skole. Her har de ikke samme treningskjede (3T), så jeg fikk aldri fullført kurset. Jeg hadde jo ikke tid til å drive å pendle fram og tilbake for å få ferdig resten av timene. 2000 kr ut av vinduet. Eller, ikke helt det da, jeg lærte jo øvelsen, jeg fikk de to programmene, som jeg også bruker i dag. Da jeg kom til Molde, så kjøpte jeg meg en vektstang, så jeg trent mye pump på egenhånd hjemme. Samtidig hadde jeg tatt opp joggingen igjen. Tvang meg ut. Treningen ble igjen tvang, fordi jeg ikke meldte meg inn på noe treningssenter, og hadde timer å gå på sammen med andre. Jeg hadde veldig lyst til å begynne med kampsport, jeg hadde fått smaken på det via body combattimene jeg var med på. Jeg hadde i utgangspunktet lyst å begynne med kickboksing, men de hadde ikke noe oppstart før et havlt år etter at jeg satte meg ned for åå  lete etter noe. Jeg fant dermed Taekwon-Do, og fikk med en venninne på det. Vi begynte etter en månedstid, da var det nemlig oppstart på en voksengruppe. Jeg likte det, jeg likte meg der, og det var gøy. Et fint miljø, med kule trenere. Jeg er fortsatt medlem der, men har bare ennå ikke fått startet opp igjen pga knærne som er litt skrale nå. Men planen er å  starte opp igjen. Jeg er ikke så fordømt langt unna svart belte.

Noen dager etter at jeg kom hjem fra Modum, så bestemte jeg meg for å melde meg inn på treningssenteret her. Skulle jeg klare å holde ut spiseforstyrrelsen, eller veien mot friskheten, så måtte jeg hvertfall trene, gjøre noe jeg likte. Ha noe å gå til, finne et nytt miljø. Og samtidig ha alternativ trening sånn i forhold til knærne. Det er mye hopp og sprett og spark i taekwon-do, så jeg må avvente det litt. Jeg liker å prøve ut nye treningsformer, for å finne noe jeg synes er gøy, for trening blir ikke gøy om det er tvang, noe jeg må gjøre, fordi spiseforstyrrelsen hvisker i øret mitt. Jeg begynte å trene litt styrke mens jeg var på Modum, der var det vekter tilgjengelig. Hjemme hadde jeg jo bare vektstanga mi. Jeg trente jevnlig der,vekter, spinning, og joggeturer. Jeg prøver å få til jogging, en fin måte å holde seg i form på, få frisk luft, avkobling fra tankene. På modum var det fantastiske joggemuligheter, skog, masse stier. Mykt underlag. Her må jeg oppi Moldemarka for å finne like fine muligheter, så det blir stort sett jogging på asfalt, noe hverken leggene mine, eller knærne mine setter pris på. Jeg har fått skikkelig smaken på styrketrening. Skal jeg holde ut, og etterhvert klare å akseptere kroppen min, så vil jeg hvertfall ha litt muskler. Nå trener jeg styrke jevnlig.

Jeg har også fått prøvd ut noen av gruppetimene. Spinning kjenner jeg, spinning kan jeg og liker jeg, de timene kommer jeg til å gå på, det eneste nå er at jeg må prøve ut de ulike instruktørene der. Finne en time jeg synes funker, instruktørmessig og musikkmessig. Jeg prøvde meg på en yogatime. Ro, meditasjon. Det var min aller første time noensinne, så hele timen opplevdes som pust og pes, og anspente muskler. Ingen ro, ingen meditativ virkning. Men jeg skal prøve igjen. Jeg booket meg på en time med corepuls, jeg ante ikke hva timen gikk ut på, og jeg leste ikke om timen før jeg gikk dit. Jeg hadde ikke forutsett det som møtte meg. En steptime, men en litt annen type step. En time jeg på ingen måte burde gått på, med tanke på knærne. Men der var var jeg, og jeg fullførte. Pulsen steg rett til værs, og det var gøy, men ikke en time jeg kan gå tilbake på før knærne er i orden igjen. Jeg har fått med meg fra andre hold at corebar skulle være en bra timene. Så jeg booket meg, og gikk dit med store forventninger. Og jeg elsket det allerede etter 10 minutter. Hærregud for en diggbar time! Jeg skal definitivt tilbake. Jeg har funnet min greie.

«Treningsformen har fokus på maksimal treningseffekt på kortest mulig tid for hele kroppen. Timen er tøff og hard, og intervallene i kondisjonsdelen har som mål å pushe deltakerne ut av komfortsonen»

Jeg skal også prøve ut en time med «slynge». TRX slyngetrening bygger styrke, fleksibilitet, balanse og utholdenhet. TRX bruker gravitasjon og din egen kroppsvekt for å skape motstand og gir deg muligheten til å justere vanskelighetsgraden, uansett fysisk form og egne målsetninger. Det er i hovedsak en styrketime for hele kroppen men vil også utfordre deg litt kondisjonsmessig, og stabilitetsmuskulaturen må under hele tiden jobbe maksimalt! Styrke. Jeg digger styrke!

Piltaes har jeg prøvd ut før, så der vet jeg hva jeg går til, så jeg kommer nok til å gå på de timene sånn innimellom også. Ellers vurderer jeg å prøve meg på Zumba. Jeg har rytme og takt, men jeg er ikke noen danser. Så det blir en liten utfordring, men utfordringen tar jeg. Men så langt er det styrketrening i sal, spinning og corepuls som får hjertet mitt til å slå. Det er blitt gøy å trene, og jeg gleder meg til treningene. Jeg liker meg der nede, bare det å kunne vandre litt i et nytt miljø, se andre mennesker, slite meg litt ut. Jeg liker det, det fenger meg, og jeg klarer å akseptere kroppen min bittelitt mer. Og jeg eksponerer meg ved å gå dit, gå i tettsittende treningsklær, sammen med andre kropper som i mine øyne ser bedre ut enn meg selv. Men det er greit, for jeg skal holde meg i form, jeg skal bli sterkere, jeg skal ha det gøy, jeg eksponerer meg, og jeg utfordrer meg.

Jeg vil også helt til slutt her nevne at jeg tar meg treningsfrie dager innimellom. Lar kroppen få litt hvile. Og jeg spiser 4 måltider hver dag, med et mellommåltid etter treningene.

Hvilken treningsform liker du best?

About these ads

22 thoughts on “Trening som fenger MEG!

  1. Spinning og utesykling – absolutt best! Har som mål å sykle Vestfold Rundt i ritt innen 2016, må bare bli konkurransefrisk først:) Har dere noe ritt i fylket du bor?

    • Jeg er ikke akkurat så bevandret i sykkelmiljøet, så aner ikke om det er noen sykkelritt her jeg…men det er det helt sikkert.

  2. Åh, det er utrolig deilig å være aktiv ja <3
    Selv er jeg totalt elendig på alt som har med rytme og koordinasjon å gjøre. Jeg liker best jogging og løping- jeg ELSKER å pushe med selv når det kommer til løping <3 Men jeg har innsett at jeg er nødt til å trene opp noen muskler for den muskulære utholdenheten min er noe dårlig (i forhold til den kardiovaskulære utholdenheten)
    Ellers liker jeg oxo utrolig godt å gå på Bodybalance (en blanding av: yoga, pilates og tai-chi) men det er jo mere "roligere" timer da. :)

    Så gøy at du har funnet din egen greie, det er så viktig for motivasjonen <3

  3. Hei, jeg har fulgt bloggen din lenge og har samme problem som deg. Det har vært inspirerende å lese hvordan du har hatt det på modum og det har gitt meg motivasjon og inspirasjon til å bli frisk.

    Jeg tenkte jeg skulle si litt om hvordan trening som er hviktig og har hjulpet for meg. Klatring er helt supert, selv om det høres skremmende ut hvis man ikke har prøvd før er det en super måte å trene alternativ styrke på:)

  4. Så kjekt å høre at du har funnet din greie, og samtidig forsøker å fokusere på at du skal trene fordi det er gøyt og ikke fordi SF visker deg i øret!!

    Du vet jo kanskje at jeg ikke har trent på en god stund; mye grunnet SF samt at angsten har hindret meg.
    Men selv liker jeg best Step timer (da ikke kjedelige nybegynnertimer..haha) og spinning. Men siden jeg selv har vært instruktør i begge de to kategoriene er det ikke enkelt for meg å finne riktig instuktør. Det er sikkert fordi jeg vil ha det på min måte ;)
    Skal forsøke å komme meg på treningssenteret igjen nå, men har bestemt meg for at jeg skal trene kun fa dager i uken. Jeg vil ikke risikere at jeg blir treningsnarkoman igjen..
    Ha en fortsatt fin kveld Laila :)

    • Jeg syntes step var gøy før, men det er ikke min greie lengre. Men corepuls var gøy da, men det synes ikke knærne. Jeg har også vært spinning instruktør, så jeg skjønner hva du mener med å finne riktig instruktør ja…hater f.eks at instruktører ikke eier rytme…hæ-rre-gud..slitsomt.
      Bra at du skal starte opp for å trene litt igjen, det gjør jo så godt :D Ha en fin du også <3

  5. Haha, ja det finnes noen instruktører eier ikke rytme eller kan telle på riktig takt er faktisk utrolig, men sant ;) *irriterendes*

    Svar: Ja, det er så sant! Og jeg innser at det faktisk er veldig viktig å sette pris på de gode stundene :)

    Og jeg må også innrømme at jeg er stolt over at jeg faktisk tillater meg å kose meg også ;)

  6. Saltimer er noe jeg vegrer meg for, mest fordi det ser så corny ut når man ser det fra utsiden, men det ER jo faktisk ganske gøy når man først er med! Forøvrig foretrekker jeg tredemølle/arctrainer og deilig musikk på øret. Holder på til jeg faller av, og enda litt til :p

  7. Superspreke Laila! Du har trent masse forskjellig oppigjennom,ingen tvil om at du har muskler ;-) Jeg blir veldig inspirert av å lese dette. Spesielt det med kampsport kunne jeg tenkt meg. Må være kjempegodt å få sparket og slått ut frustrasjoner og ymse. I tillegg er det nok veldig bra for selvfølelse og selvtillit!!! Det gjelder vel det meste av trening da.

    Som barn og tenåring drev jeg ikke med noe idrett utenom gymtimer,og litt lek. Ikke noe organisert,da det ikke var tilbud der jeg vokste opp. Da jeg flyttet på hybel for å ta vdg.skole,ble det muligheter. Men jeg hadde så sterk angst og det å bevege kroppen gjorde det verre. Lurer på om ikke mye kunne vært annerledes om jeg hadde fått hjelp da…

    Så kom spiseforstyrrelsen og med det timevis med tvangsgåing og styrkeøvelser hjemme. Det er først i godt voksen alder (er 36) jeg har funnet glede og mestring i å trene. Men dessverre er angsten fortsatt med. Det og trene med andre er ganske,veldig mye stress for meg.Og fortsatt er det å bevege meg en kilde til angst. Men jeg gjør det,for det føles bra også! :-) Det blir begrenset for tida pga. utmattelse som forverres ved all slags aktivitet. Svetter bare av å sitte og skrive….elendig kondis. Men kan skylde litt på at jeg har fyrt skikkelig i ettermiddag ;-) Jeg trener nå lett styrke,balansetrening,kondis med sykkel og ellipsemaskin. og går små turer. Lengter etter en fjelltur,opp Ulriken er en bra økt:-) En gang måtte jeg nesten krype siste stykket. Men opp skulle jeg!!

    Håper du har en fin søndagskveld :-) Klem

    • Jeg skal love deg at det er deilig å kunne få sparke og slå litt når man trenger det. Dessuten er jeg flink til å rope og skrike i taekwon-do timene også, så får luppet ut det som trengs (hvertfall nesten). Jeg synes det er bra at du gjør det du kan gjøre jeg, vi er ulikt skapt,og sliter med ulike ting, det viktigste er jo at du gjør noe du synes er kjekt, og det er jo veldig bra at du kommer deg ut og gjør noe hvertfall :) Fortsett med det :) <3

  8. Takk<3 :-) Høres fantastisk ut å få rope og skrike litt i tillegg til slag og spark ;-) Er vel aldri for sent å begynne med kampsport?!

    Jeg har heldigvis en veldig drive som får meg til å gjøre ting og trosse angsten. Og er blitt litt hekta på endorfinene jeg får av å trene.Liker meg selv bittelitt bedre,og i tillegg stor fysisk effekt. For da jeg begynte å trene styrke for ca.2 år siden,hadde jeg nesten ikke muskler.(Får fortsatt veldig god oppfølging av fysioterapeut. Trenger litt hjelp med å bremse,for går stadig på smeller og gjør for mye…) Hadde ihvertfall ikke kontakt med de. Falt og snublet,ikke reaksjonsevne,og knærne sviktet. Er blitt mye bedre på mange måter,men utmattelsen er et hinder. Taklet også å gå opp 8 kg,som var nødvendig,ved hjelp av treningen. Kjenner jeg skal ta kveld nå. Har jo bombardert deg med kommentarer ;-)

    En ting til,jeg trener med slynge,og anbefaler det! Det er god og effektiv trening,blir skikkelig støl og det kan være ganske krevende øvelser.

    • Å bli pushet er bra, man blir motivert på den måten :) Har tenkt å prøve ut slynge ja, høres ut som en god time. Ønsker deg en fin kveld videre søte <3

  9. Takk <3
    Jeg har trent i dag,og det var herlig! Sett bort fra at kondis og styrke ikke er all verden for tida. Men sånn er det nå,og det kan bare bli bedre. Mangler ihvertfall ikke motivasjonen,og det er godt ;-) Må bare få kroppen til å henge med… Ha en god kveld <3

  10. For et herlig innlegg Laila! Fikk liksom lyst til å ut å løpe når jeg leste det, det var motiverende å lese om alt du har prøvd ut og fått sansen for. Slynge er noe jeg har lyst til å prøve meg på selv og!

    Jeg liker pilates veldig godt, og skulle ønske jeg kunne bare ta timer i det. Har ikke råd til et medlemsskap på et treningssenter, og helt ærlig så tviler jeg på at jeg hadde klart å komme meg dit så veldig ofte. Det er nok av de ukene jeg omtrent ikke er utenfor døra, så ja.. Men jeg har en dvd med pilates da, det er bare så ork å flytte møbler og stress med å følge med og litt kjedelig å ligge der i min egen stue mutters alene for å trene. Heh.. Også liker jeg ridning og TURN. Noe jeg savner stort! Savner egentlig begge delene noe veldig, men nå skal jeg heldigvis få lov til å ri litt innimellom da:)

    • Jeg har også en pilates dvd, brukte den mye før, men enig med deg, det er litt kjedelig å ligge der alene på stua..blir litt tiltak..TURN <3, det savner jeg innimellom ja..skulle ønske jeg aldri sluttet, men men, sånn ble det. <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s