Aksjonsplan

«Når det du gjør ikke virker, gjør noe annet». «Når trangen til overspising kommer, prøv å tenk på noe annet, gjør noe som distraherer tankene dine» Høres det kjent ut? Jeg kunne bare drite i å lese ei bok, interesserte meg ikke heller, gadd ikke. Strikke? Glem det, har senebetennelse i begge armene, men å skrive på pc’n går helt fintfint. Gadd ikke alltid gå meg en tur ut heller, eller trene andre ting for den del. Alt var en ork, dessuten tok bulimien all plass, «glem det, gidder ikke prøve å være oppkastfri engang, for jeg vet jeg ikke klarer det. Jeg vet at trangen kommer til å bli et helvete» Uansett hva jeg gjorde så satt jeg egentlig å vente på å kjenne på hvor ille suget skulle bli før jeg ga etter. Og det var ille, det var vanskelig å gjøre noe annet for å få fokuset vekk fra bulimien. Det var det jeg kunne aller best, det var det som tok av tiden min, stjal en liten bit av meg hver eneste dag. Fram til dag to på vurderingsoppholdet i juli i år, så hadde jeg kun hatt 4 oppkastfrie dager det siste året. Etter vurderingsoppholdet fram til innleggelsen klarte jeg vel 6 eller noe deromkring. På et helt år. De 4 dagene før vurderingsoppholdet klarte jeg august i fjor, og det var 4 dager i strekk. Dagene etter vurderingsoppholdet var spredt. I dag er jeg på min femtiførste dag, 51 dager i strekk. Jeg har aldri klart det i løpet av de siste 16 årene. 2009 var et skikkelig destruktivt år for meg, hele året, fra januar til, ja, faktisk litt ut i 2010 også, var et svart år. Selvsagt var det fine ting innimellom også, men det var nedtur på nedtur, mye dumt og vondt. Alt som interesserte meg ble skyvd langt vekk i skallen, jeg gadd ikke, orka ikke, jeg hadde mistet gleden, og spiseforstyrrelsen hadde fullstendig kontrollen. Depresjonen hang som en tung svart sky over meg. Ting begynte å bedre seg litt på visse punkt i 2010, jeg klarte ta tilbake noen av interessene mine, jeg tok f.eks opp gleden ved å lese igjen. Behandleren min og jeg snakka en del om å ta tilbake det som jeg egentlig likte å gjøre. Lære meg til å sette meg ned å lese, og prøve å holde fokuset i boka, selv om tankene på mat dukket opp, og unngå å ty til bulimiske handlinger så snart de kom. Jeg klarte etterhvert å bruke mange timer hver dag til å lese, til å reduser, utsette de bulimiske handlingen. Gjøre noe annet.

Nå som jeg har vært innlagt en god stund på Modum, så har jeg måtte gjøre mer av disse tingene jeg liker for å unngå å ty til oppkast. Det har til tider vært et rent helvete å måtte sitte og kjenne på mettheten, kjenne på maten som lå i magen, stå i det, og holde ut. Det har vært til stor hjelp å være på Modum, der jeg har gruppa mi, og behandlerne rundt meg. Nå som jeg skulle prøve meg på en uke hjemme, så trengte jeg å forberede meg på alle mulige måter jeg kunne. Legge en slagplan for å holde ut. Ei i gruppa mi foreslo å sette opp en aksjonsplan. Lage en liste over 10 ting man kan gjøre for å unngå å ty til bulimiske handlinger når overspsingstrangen meldte seg. Det er jo det samme som behandleren min her hjemme, og jeg hadde snakket om, gjør noe annet først. Men nå som jeg hadde vært på Modum så lenge, nå som jeg var i intensiv behandling, og jeg var innstilt på å klare det, så var denne planen mer til hjelp. Jeg satte opp mange punkter på den lista, skjønt jeg manglet to punkter. Nå var jeg også kommet såpass langt at jeg ikke hadde lyst til å gå på en smell, jeg vet at jeg hadde kommet til å bli så inderlig skuffet om jeg gikk på trynet, og det kjenner jeg på ennå. Men nå er det litt enklere å holde ut, nå klarer jeg å distrahere trangen, fokusere på andre ting etter måltidene. Jeg strikker, leser, går meg turer, trener, og julegave forberedelsene er i gang. Det er ikke alltid like enkelt å klare å gjøre ting for å unngå å kaste opp etter å ha spist, men det hjelper hvertfall på å gjøre noe etterpå, om enn for å redusere timer på dagen for å unngå tid til spiseforstyrrelsen. Jeg ønsker derfor å dele noen tips med dere som kanskje har vanskelig for å finne ut ting som kan hjelpe dere, om det er å unngå å overspise, eller å la være å kaste opp etterpå.

Når trangen kommer, eventuelt unngå å spise mer enn normale mengder/ det som var planlagt.

  • Skriv handleliste, og prøv å fokusere kun på de tingene du skal ha.
  • Ring og prat med noen om det blir vanskelig i butikken.
  • Kjøp noe du liker, og som du synes er greit å spise.
  • Kjøp deg noe drops, lakerol, dent eller tyggis som du kan spise når du får suge etter noe søtt.
  • Kjøp noe frukt, eller nøtter du kan spise, for å unngå overspsingstrangen når kvelden kommer.
  • Spis nok, og regelmessig for å unngå å bli sulten, som igjen øker overspisingstrangen utover dagen.
  • Sett deg opp en meny, og prøv å forholde deg til det du har satt opp.
  • Kast, eventuelt frys ned rester.
  • Kjøp ting hvor du slipper å lage opp så mye på en gang.
  • Bruk tid når du spiser, mettheten kommer først etterhvert.
  • Stopp når du er mett.
  • La noen andre lage porsjonen for deg.
  • Om noen prater om slanking eller mat som kan trigge deg og gjøre situasjonen vanskelig for deg, prøv å peile samtalen inn på noe annet.
  • Si fra at du ikke er interessert i å prate om dette fordi du prøver å bli bedre (om du er åpen om din sf)
  • Lag rutiner.
  • Be om hjelp om du synes det blir vanskelig å klare det alene.
  • Det er lov til å skeie ut litt innimellom!

Etter du har spist:

  • Lese, om du liker å sitte med nesen i ei bok.
  • Blogge, om du er en blogger, skrive dagbok, skrive brev. Å skrive er en fin terapiform for mange.
  • Trene, gjør noe du synes er morsomt.
  • Gå en tur sammen med noen.
  • Ring noen.
  • Tegne, male, strikke, bruk dine kreative sider.
  • Bruk tid med kjæledyret ditt om du har noen.
  • Se en film, hør på lydbok.
  • Ta bilder.
  • Dra på shopping.
  • Gå på kafe.
  • Besøk noen.
  • Skriv et brev og gled noen.
  • Vaske og rydde hjemme.
  • Sove
  • Nå kan du starte med julegave forberedelser.

Det er mange små grep som kan gjøres, og selv om det ikke funker i lengden, så kan det hvertfall utsette tiden for overspisinger og oppkast. Å overspise og kaste opp en gang er bedre enn tre. Å bruke to timer er bedre enn fem. Å klare en dag i uka er bedre enn syv. Alt er bedre enn ingenting. Med litt øvelse så vil du klare noe. Planlegging er nøkkelordet, og det allerer lureste taktikken du kan bruke. Tenk gjennom ting, og forbered deg mentalt på forhånd i tilfelle ulike situasjoner skulle dukke opp. Andre tips tas imot med takk.

 

About these ads

24 tanker om “Aksjonsplan

  1. Nå skal du jo straks tilbake til Modum. Så fint at du har klart å være oppkastfri hjemme også :)

  2. Har brukt en strategi som går ut på å «surfe på suget», dvs å virkelig bare gå inn i det i stedet for å prøve å unngå. Det funket faktisk, selv om jeg var redd for at det skulle bety at jeg «måtte» handle på det.

    Jeg er forresten utrolig imponert over deg! Wow!

    • Det handler egentlig ikke å unngå suget, for det kommer likevel, men å gjøre andre ting istedenfor å gjøre bulimiske handlinger. Suget vil være der uansett. Og tro meg, jeg har kjent på overspisingstrange og suget så det holder…holy crappers. Og ikke minst har jeg kjent på trangen til å kaste opp, hver dag i disse, til nå, 51 dagene. Men jeg har gjort andre ting, klart å holde fokuset på andre ting.
      Tusen takk :)

  3. trangen ja..den er pyton uansett hva trangen er.
    Så flott med listen du har over ting å finne på om trangen kommer. Tror jammen jeg må herme etter deg å lage min egen lille liste.
    Stor klems

  4. Svar: Ja, det er absolutt så sant, så sant! Jeg burde nok fokusere mye mer på at jeg faktisk klarte å gjennomføre det å ha besøk, kontra å fokusere på tankene rundt selve angsten.

    Jeg har klart det på en måte kan du si, fordi jeg har invitert til et nytt besøk i min leilighet om ikke lenge :) Dette fordi det til tross for at tiden før besøket var helt jævlig, så gikk det tross alt bra å ha besøk!

    Takk for at du minner meg på dette; eksponering er viktig i min situasjon!!

    Over til ditt innlegg; Herregud hvor jeg beundrer deg i din situasjon nå! Jeg kjenner jeg blir vikelig stolt av å lese at du har klart å komme så langt. Og jeg håper virkelig at du også er klar over hvor sterk du både har vært de siste 51 dagene, samt hvor sterk du er nå!!
    Tusen takk for du delte dette; gir meg motivasjon videre i min egen kamp!!

    • Når man står midt oppi alt som er tungt og vanskelig, så er det veldig lett å kun huske på det som gikk galt,eller som føles helt feil. Vi mennesker er litt rare sånn, overser liksom litt det vi faktisk klarer, det vi får til. Jeg synes det er veldig bra at du har invitert folk på besøk igjen :D Tusen takk for dine ord :)

  5. Håper du klarer deg, at du ikke blir deprimert og slik, ønsker deg alt godt skjønner du… :) Heldigvis lenge til 09.01.2012 ! Tror du trenger den tiden jeg…
    <3 <3 <3 klemmer

  6. Ah, så mange gode punkter! Jeg vet dem jo egentlig fra før, men det hjelper faktisk å se dem skrevet ned :)

    Tror ikke jeg har så mye å tilføre egentlig… Du har fått med alt det gode :)

  7. Du sitter med store kunnskaper nå,og du har god formuleringsevne. Kanskje du etterhvert sammenfatter alt til ei bok, gjerne ei digital bok som kan hentes inn gjennom forskjellige medier? Fordelen din sammenlignet med dem som bare har lest seg til kunnskaper, er at du har hele ditt reaksjonsmønster som sannhetsvitne på at det du skriver er riktig. «Ingen kan ha bevissthet om noe som de ikke har erfart gjennom sansene».

  8. Var en veldig bra liste, med en masse tips som andre og kan dra nytte av. Jeg har noe lignende, men jeg husker at jeg ikke klarte å dra nytte av det før, uansett hvor mange «gode råd» jeg fikk eller hadde på listen. Jeg tror (du skrev vel noe om det du og) at man må ha kommet et stykke på veien og ha mennesker rundt seg, hjelpere, for å klare å stå i det, ellers blir det for tungt.. Men når det er sagt, du er TØFF Laila! <3

  9. Bøyer meg i støvet! :)
    Jeg har så og si samme liste.. men det funker ikke for meg når suget er ille..nå er jeg på egenhånd..så det er kjempe vanskelig. :(
    Du er så flink! Stå på!!

    • Ja, det er veldig vanskelig, men for meg er dette den største prøven akkurat nå, her skal jeg klare meg på egenhånd, så da har jeg bare måtte holde ut.
      Takk <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s