Aksjonsplan

«Når det du gjør ikke virker, gjør noe annet». «Når trangen til overspising kommer, prøv å tenk på noe annet, gjør noe som distraherer tankene dine» Høres det kjent ut? Jeg kunne bare drite i å lese ei bok, interesserte meg ikke heller, gadd ikke. Strikke? Glem det, har senebetennelse i begge armene, men å skrive på pc’n går helt fintfint. Gadd ikke alltid gå meg en tur ut heller, eller trene andre ting for den del. Alt var en ork, dessuten tok bulimien all plass, «glem det, gidder ikke prøve å være oppkastfri engang, for jeg vet jeg ikke klarer det. Jeg vet at trangen kommer til å bli et helvete» Uansett hva jeg gjorde så satt jeg egentlig å vente på å kjenne på hvor ille suget skulle bli før jeg ga etter. Og det var ille, det var vanskelig å gjøre noe annet for å få fokuset vekk fra bulimien. Det var det jeg kunne aller best, det var det som tok av tiden min, stjal en liten bit av meg hver eneste dag. Fram til dag to på vurderingsoppholdet i juli i år, så hadde jeg kun hatt 4 oppkastfrie dager det siste året. Etter vurderingsoppholdet fram til innleggelsen klarte jeg vel 6 eller noe deromkring. På et helt år. De 4 dagene før vurderingsoppholdet klarte jeg august i fjor, og det var 4 dager i strekk. Dagene etter vurderingsoppholdet var spredt. I dag er jeg på min femtiførste dag, 51 dager i strekk. Jeg har aldri klart det i løpet av de siste 16 årene. 2009 var et skikkelig destruktivt år for meg, hele året, fra januar til, ja, faktisk litt ut i 2010 også, var et svart år. Selvsagt var det fine ting innimellom også, men det var nedtur på nedtur, mye dumt og vondt. Alt som interesserte meg ble skyvd langt vekk i skallen, jeg gadd ikke, orka ikke, jeg hadde mistet gleden, og spiseforstyrrelsen hadde fullstendig kontrollen. Depresjonen hang som en tung svart sky over meg. Ting begynte å bedre seg litt på visse punkt i 2010, jeg klarte ta tilbake noen av interessene mine, jeg tok f.eks opp gleden ved å lese igjen. Behandleren min og jeg snakka en del om å ta tilbake det som jeg egentlig likte å gjøre. Lære meg til å sette meg ned å lese, og prøve å holde fokuset i boka, selv om tankene på mat dukket opp, og unngå å ty til bulimiske handlinger så snart de kom. Jeg klarte etterhvert å bruke mange timer hver dag til å lese, til å reduser, utsette de bulimiske handlingen. Gjøre noe annet.

Nå som jeg har vært innlagt en god stund på Modum, så har jeg måtte gjøre mer av disse tingene jeg liker for å unngå å ty til oppkast. Det har til tider vært et rent helvete å måtte sitte og kjenne på mettheten, kjenne på maten som lå i magen, stå i det, og holde ut. Det har vært til stor hjelp å være på Modum, der jeg har gruppa mi, og behandlerne rundt meg. Nå som jeg skulle prøve meg på en uke hjemme, så trengte jeg å forberede meg på alle mulige måter jeg kunne. Legge en slagplan for å holde ut. Ei i gruppa mi foreslo å sette opp en aksjonsplan. Lage en liste over 10 ting man kan gjøre for å unngå å ty til bulimiske handlinger når overspsingstrangen meldte seg. Det er jo det samme som behandleren min her hjemme, og jeg hadde snakket om, gjør noe annet først. Men nå som jeg hadde vært på Modum så lenge, nå som jeg var i intensiv behandling, og jeg var innstilt på å klare det, så var denne planen mer til hjelp. Jeg satte opp mange punkter på den lista, skjønt jeg manglet to punkter. Nå var jeg også kommet såpass langt at jeg ikke hadde lyst til å gå på en smell, jeg vet at jeg hadde kommet til å bli så inderlig skuffet om jeg gikk på trynet, og det kjenner jeg på ennå. Men nå er det litt enklere å holde ut, nå klarer jeg å distrahere trangen, fokusere på andre ting etter måltidene. Jeg strikker, leser, går meg turer, trener, og julegave forberedelsene er i gang. Det er ikke alltid like enkelt å klare å gjøre ting for å unngå å kaste opp etter å ha spist, men det hjelper hvertfall på å gjøre noe etterpå, om enn for å redusere timer på dagen for å unngå tid til spiseforstyrrelsen. Jeg ønsker derfor å dele noen tips med dere som kanskje har vanskelig for å finne ut ting som kan hjelpe dere, om det er å unngå å overspise, eller å la være å kaste opp etterpå.

Når trangen kommer, eventuelt unngå å spise mer enn normale mengder/ det som var planlagt.

  • Skriv handleliste, og prøv å fokusere kun på de tingene du skal ha.
  • Ring og prat med noen om det blir vanskelig i butikken.
  • Kjøp noe du liker, og som du synes er greit å spise.
  • Kjøp deg noe drops, lakerol, dent eller tyggis som du kan spise når du får suge etter noe søtt.
  • Kjøp noe frukt, eller nøtter du kan spise, for å unngå overspsingstrangen når kvelden kommer.
  • Spis nok, og regelmessig for å unngå å bli sulten, som igjen øker overspisingstrangen utover dagen.
  • Sett deg opp en meny, og prøv å forholde deg til det du har satt opp.
  • Kast, eventuelt frys ned rester.
  • Kjøp ting hvor du slipper å lage opp så mye på en gang.
  • Bruk tid når du spiser, mettheten kommer først etterhvert.
  • Stopp når du er mett.
  • La noen andre lage porsjonen for deg.
  • Om noen prater om slanking eller mat som kan trigge deg og gjøre situasjonen vanskelig for deg, prøv å peile samtalen inn på noe annet.
  • Si fra at du ikke er interessert i å prate om dette fordi du prøver å bli bedre (om du er åpen om din sf)
  • Lag rutiner.
  • Be om hjelp om du synes det blir vanskelig å klare det alene.
  • Det er lov til å skeie ut litt innimellom!

Etter du har spist:

  • Lese, om du liker å sitte med nesen i ei bok.
  • Blogge, om du er en blogger, skrive dagbok, skrive brev. Å skrive er en fin terapiform for mange.
  • Trene, gjør noe du synes er morsomt.
  • Gå en tur sammen med noen.
  • Ring noen.
  • Tegne, male, strikke, bruk dine kreative sider.
  • Bruk tid med kjæledyret ditt om du har noen.
  • Se en film, hør på lydbok.
  • Ta bilder.
  • Dra på shopping.
  • Gå på kafe.
  • Besøk noen.
  • Skriv et brev og gled noen.
  • Vaske og rydde hjemme.
  • Sove
  • Nå kan du starte med julegave forberedelser.

Det er mange små grep som kan gjøres, og selv om det ikke funker i lengden, så kan det hvertfall utsette tiden for overspisinger og oppkast. Å overspise og kaste opp en gang er bedre enn tre. Å bruke to timer er bedre enn fem. Å klare en dag i uka er bedre enn syv. Alt er bedre enn ingenting. Med litt øvelse så vil du klare noe. Planlegging er nøkkelordet, og det allerer lureste taktikken du kan bruke. Tenk gjennom ting, og forbered deg mentalt på forhånd i tilfelle ulike situasjoner skulle dukke opp. Andre tips tas imot med takk.