Planlegging og forberedelser

Hærregud i grauten, i morgen på denne tiden er jeg på vei til min første tur utenfor Modums grenser. På vei hjem, til den store styrkeprøven. Jeg får ikke reise før etter middagen her, så mitt første måltid alene blir kveldsmaten som jeg må innta på Gardermoen. Ikke at det skal bli noe problem akkurat, for jeg skal ta med meg noen næringsdrikker herifra, og så kan jeg kjøpe meg en banan eller noe i tillegg. Da skal kveldsmaten være bankers. Jeg har som jeg skrev i går, hatt time med ernæringsfysiologen og fått noen alternativer til middagene, og jeg har skrevet en milelang handleliste. Så den første store prøven blir å handle på lørdagen. Da gjelder det å ikke gå av hengslene når jeg går mellom radene med matvarer. Jeg har alltid bare lagt det jeg ville ha i handlekurven, uten at det var planlagt fra før av, nå må jeg forholde meg til kostlista. Jeg har måtte planlegge hva jeg skal ha i huset hele uka. Den neste utfordringen blir å klare å begrense matinntaket mitt, spise kun det jeg skal, uten at det skal føre til overspising og oppkast. Hjemme har jeg mat tilgjengelig til enhver tid, mens her på Modum, tror det eller ei, så låser de både kjøleskapet og skapet. Det høres sikkert helt på trynet ut, men jeg regner med at de har hatt episoder hvor pasienter har raidet skapene på nattestid tidligere. For min del spiller det absolutt ingen rolle, men det er jo i og for seg en trygghet kanskje. Da kan man rett og slett ikke kaste seg impulsivt over kjøleskapet om overspisingstrangen kommer. Hjemme derimot, har jeg nettopp den muligheten.

Vi har hatt gruppetime i dag, hvor vi har lagt fram hva vi har planlagt for hjemmeuken. Og det gjelder ikke bare det med maten, men vi har også en treningsplan å forholde oss til. Poenget med hjemmeuken er å kunne klare å gjennomføre det som vi også må gjennomføre her. Følge grunnmenyen, ikke overtrene, ikke kaste opp, holde ut følelser, kjenne på dem, og prøve å få fokuset over på andre ting når overspisingstrangen kommer, for min del. Min planlegging er satt opp i grove trekk, fordi jeg bor alene, og har i grunnen ikke noen avtaler utover uka. Andre igjen bor sammen med sine pårørende, og har avtaler de skal på, og da kreves det kanskje litt ekstra planlegging. Jeg regner med at det vil dukke opp vanskeligheter som jeg kanskje ikke har forutsett akkurat nå, så da gjelder det å ta utfordringene som de kommer der og da. Miljøkontakten min her kommer også til å ringe meg mens jeg er hjemme, så jeg vet at jeg har støtte herifra også. Jeg skal notere meg utfordringene, og det som vil bli vanskelige hjemme, sånn at jeg kan ta det med tilbake hit igjen, sånn at jeg vet hva jeg trenger å jobbe med videre. Men den viktigste jobben hjemme blir å ta et måltid av gangen, en dag av gangen. Og ikke minst, huske å stoppe opp, tenke, og puste. O hey hvor det går.

Jeg sliter veldig med kroppen min for tiden, det er deprimerende at vekten har gått så mye opp. Det spiller ingen rolle om det er aldri så mye vann kroppen har tatt opp, fordi det likefullt er 10 kg ekstra å drasse på. Jeg føler meg som en kampestein, tung, tung, tung. Jeg kan forøvring også se at jeg har fått noen muskler da, spesielt rumpe og lår. Stålrumpe, stållår. Er ikke akkurat så veldig komfortabel med det heller egentlig, fordi store muskler betyr store former. Men nå har jeg aldri være plaget av smal liten rumpe, eller smale lår. Jeg kunne mye heller ha fått litt større (og gjerne mer markerte) biceps og triceps. Jeg har begynt å «pumpe litt jern» her da, så det er vel egentlig ikke rart at musklene vil komme. Heller muskler enn fett, men ønsker likevel ikke å ha de ekstar kiloene på kroppen. Det som gjerne tar lengst tid å jobbe med for en som sliter med spiseforstyrrelser, er å akseptere kroppen sin. Det er ofte en grunn til at mange får tilbakefall igjen. Det er nettopp dette jeg er redd for skal skje med meg når jeg skrives ut herifra. Jeg kan være så forberedt jeg bare vil, likevel vil den aksepten ligge lang bak i hodet. Jeg har vært her på Modum 2/3 av tiden, og jeg misliker kroppen min mer enn noensinne. Jo flere kilo som kryper på, jo mer hater jeg kroppen min. Det har gått litt bedre med å spise regelmessig, men jeg sliter voldsomt med mengden mat på noen av måltidene. Jeg takler veldig dårlig å være overmett, sånn som jeg som regel blir etter middagene. Jo mer mett jeg føler meg, jo feitere føler jeg meg. Jo feiter jeg føler meg, jo verre føler jeg meg. Jo vanskeligere er det å akseptere kroppen slik den er blitt med tiden her. På det punktet har jeg fortsatt hardt arbeid foran meg.

Jeg har fått pakket kofferten, så sånn sett er jeg klar til avgang. Jeg får skyss av ei i gruppa hele veien til Drammen, så da blir det å toge derifra til Gardermoen. Then take off mot Molde city. Jeg er ikke hjemme før rundt 22.30 i morgenkveld, så det blir en hektisk dag. Vi har en del på programmet her før vi reiser også, helt fram til middagen. Regner med at jeg er litt sliten når jeg kommer hjem. Skal bli godt å legge seg i egen seng. Der kan jeg breie meg ut. Ikke mye plass å breie seg ut på i en enkelseng akkurat. Så dobbelsenga mi skal bli god å komme hjem til. Jeg innbiller meg at jeg har pepsi max stående i kjøleskapet, og dæggern døtte det skal bli himmelsk å bøtte i seg. Jeg har riktignok også planer om å kjøpe meg pepsi max til reisen i morgen, må benytte meg av mulighetene når jeg har dem, høhø. Egentlig så skulle jeg ønske at jeg kunne ha smuglet med med noen fra gruppa mi hjem også, for det blir nok rart å stå opp og spise frokost alene på lørdagen. Kommer sikkert ikke til å skjønne hvor jeg er engang når jeg våkner. Wtf liksom? Have I been kidnapped? Får bare satse på at hjernevirksomheten ikke bruker så lang tid på å orientere seg.

Jeg er stygt redd for at vinteren kanskje har ankommet Modum når jeg kommer tilbake igjen. Det er sinnsykt med frost ute nå. Når jeg stod opp i dag, så var den kommet nærmere huset. I går var det trærne lengst vekk som var nedfrosset, i dag var trærne som står nærmere her også blitt angrepet av frost. Jeg tør ikke tenke på hvor nærme den vil være i morgen. Ganske creepy egentlig, sånn som den sniker seg innpå. Så jeg må nok bare pent nødt til å pakke med meg vinterjakka og boblebuksa (som forøvrig ikke inneholder bobler), og vinterskoene. Her har vi nemlig hver gymtime utendørs. Her har vi ikke timen innendørs med mindre det gradstokken kryper under 15 minus. Skal bli meg en kald fornøyelse å leke i snøen, eventuelt leke stiv heks, bokstavlig talt. Men akebrett tur er jeg veldig klar for. Ikke at jeg har sett noen bakker vi kan ake i, men den som leter finner kanskje. Jeg skal forresten pakke med meg jule cd’n min når jeg skal tilbake hit. Bjelleklang you know. Pokker, nå babler jeg, tror jeg skal trekke inn klørne og takke for meg.

About these ads

16 tanker om “Planlegging og forberedelser

  1. tusen takk (:

    Åh, wow, komme ut, face’e alle mulighetene (aka utfordringene..) og ta rette valg. Men du klarer det!

  2. Jeg synes(du trenger jo ikke være enig selvsagt :D) at det høres ut som du er rimelig godt forberedt. Iallefall så forberedt som du kan bli. Og det lover jo veldig bra!

    Jeg tror og håper at du får en suksessrik hjemtur. Om ikke så lærer du nok noe av den til neste gang du skal hjem, også kan du gjøre noe annerledes da :)

    Lykke til! Mitt eneste fornuftige råd: Husk å drikke nok. Det hjelper iallefall meg i forhold til overspisingen.

    • HURRA :D Jeg reiser tilbake til Modum 27 :D Da må du få med gruppa di ned til avd. vår, for alle som er på vurderingsopphold får tilbud om å komme å prate med de som er innlagt. Og så må du selvsagt si hei, let me know who you are of course :D

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s