Frostskader

Jeg fikk nesten bakoversveis når jeg stod opp og kikka ut vinduet i morges. Trærne var helt hvite, og gresset var ikke bare grønt lengre. Jeg trodde et øyeblikk at vinteren hadde kommet på besøk, men ble veldig letta da det viste seg at det bare var frost. Kraftig frost. Men det er jo bare knallfint, fantastiske motiv for meg som elsker å knipse bilder. Planla å komme meg ut på kameratur litt utpå dagen, men først så måtte jeg bare presse meg gjennom dagens program. Først på planen på onsdager så, har vi kognitiv kartlegging. Da tar vi for oss en situasjon som en i gruppa har opplevd, og så granser vi dem. Hva som utløser visse følelser osv. Jeg var ufattelig trøtt i morges (ikke noen bombe akkurat), men likevel var timen ganske interessant. Selv om vi sliter med mye av det samme, så er det også en del ting som er ulikt. Vi er en sammensatt gruppe, dvs at det er både anoreksikere og bulimikere her. Så var det lunjs, så var det ny gruppetime. «Her og nå» gruppe. Grøss og gru. Da sitter vi i en ring (på stoler) og skal ta opp whatever vi ønsker. Det blir fort mye stillhet i disse timene, ingen ønsker liksom å starte..men i dag gikk det ganske greit, for jeg tok opp mine bekymringer angående hjemmeuka. Jeg både gruer meg og gleder meg til den uka, så det er stort sett det som kverner i hodet mitt nå. Planlegging og tilrettelegging. Jeg fikk en time med ernæringsfysiologen i dag også, trengte litt alternativer til måltidene, så nå har jeg hvertfall sånn ca en del til mer på plass. Å lage spesielt middager til kun en person er ikke alltid like enkelt. Men nå har jeg hvertfall en liten plan oppi hodet mitt. Så når jeg kommer hjem så må jeg komme meg ut og handle. Bare det i seg selv blir jo en utfordring, jeg som alltid har gått amok i butikkene, rasket med meg det jeg fikk lyst på der og da. Jeg har skrevet meg opp en handleliste, og så får jeg bare vandre litt rundt i butikken for å finne flere middager.

Kom meg avgårde for å ta litt bilder etter timen, måtte benytte muligheten før middagen, for når måltidet og ettermøtet er over, så er det mørkt ute allerede. Da er det ikke mulig å se en døyt. Rakk å få tatt noen bilder før batteriet gikk av med døden. Har en fascinasjon for spindelvev, og de blir enda kulere når frosten har kommet.

Men nå er det trening på gang, må jo røre litt på kadavret.