I morgen faller dommen over blogging

Jeg har hatt time med min behandler i dag, og vektoppgangen i går ble tatt opp. Jeg har også pratet med ernæringsfysiologen og legen, og alle synes at det er litt rart at jeg har hatt så stor vektøkning. Det mistenkes at det er vann, noe fornuften min selvsagt også tenker. Likevel beroliger det meg ikke så veldig akkurat nå, fordi jeg må forholde meg til kroppen sånn den er blitt. Jeg bor i den, og jeg ser og føler de drastiske endringene som har skjedd på så få dager. Jeg er den i gruppa som har hatt størst økning, og det føles bare helt forferdelig. Jeg gruer meg til hvert eneste måltid, og jeg skulle bare ønske at jeg aldri mer trengte å spise. Jeg hater kroppen min veldig intenst nå, og jeg føler meg så forferdelig ubekvem med meg selv. En av de ansatte her fortalte meg at hun også så endringer i ansiktet mitt, og hun traff meg først i  går..Jeg fikk i dag beskjed om at jeg nå skal få en tett oppfølging framover sånn at de kan finne ut hva det kan skyldes av jeg har gått opp så mye, om det er vann eller andre ting. Dvs at jeg nå må veies hver dag, noe som satte en ekstra skrekk i meg så klart, men samtidig er det på en måte greit, for da kan vi få avklart litt underveis. Jeg har heller ikke noe vektkrav lengre, og jeg har snakket med ernæringsfysiologen angående kostplanen min. Jeg har vært på somatisk undersøkelse igjen i dag, og i morgen skal jeg ta nye blodprøver og urinprøve.

Om det skulle vise seg at det ikke er bare vann som har gitt meg vektøkning er det mulig at jeg må inn på undersøkelser på sykehuset, altså utenfor Modum. Så det er godt å vite at jeg blir fulgt opp og at de vil finne ut av dette. Jeg ble som sagt veid igjen i dag, og vekten viste akkurat det samme som i går, så ingen nedgang til tross for at jeg har fått vært på do, og at vi hadde en time med fysisk aktivitet i dag. Er selvsagt glad for at den ikke hadde gått opp. Jeg har fått blåst ut av meg det jeg tenker og føler, og de skjønner meg godt, heldigvis. De skjønner også at tanker om å ville hoppe av nå er tilstede. Om jeg skulle finne på å løpe ut dørene her, så vil de ikke gi slipp på meg, ikke skrive meg ut, men sørge for at jeg vil få oppfølging når jeg kommer hjem, og gi meg returrett. Selv om en del av meg ønsker å dra, så vil jeg selvsagt fortsette å være her også, fordi jeg trives så godt med gruppa og de ansatte her. Derfor er det viktig for meg at jeg også forteller hvordan jeg har det, hva jeg tenker og føler, om det er aldri så pessimistisk akkurat nå. Jeg hører og forstår hva de sier til meg, og jeg skjønner det selv også, men akkurat nå er det tanken på tallet på vekten som opptar alle tanker og følelser. Og det er heldigvis lov, for det er akkurat sånn situasjonen er nå. Jeg føler meg bare dritt. Jeg krysser bare fingrene for at vi finner ut hva som gjør at vekten har gått opp så mye, og at om det er vann, at de snart vil slippe litt opp og at vekten går litt ned igjen. Uansett hvordan jeg føler meg nå, så gjør jeg alt jeg kan for å holde ut. Selv om en del av meg ønsker å kaste opp etter hvert eneste måltid, så gjør jeg det ikke. Det er liksom noe som ikke virker som et alternativ når jeg er her. Så det er jo en stor endring. Jeg er nesten litt (veldig) overrasket over dette selv. Jeg har så langt vært 7 dager oppkastfri, og er fortsatt på ny rekord, det vil jeg jo være for hver dag som går nå. Og jeg velger å fortsette å være her.

Så jeg vil få tett oppfølging på flere områder denne uka, og det hjelper på. Det gjør at jeg kan senke skuldrene et lite hakk, skjønt jeg føler meg like jævlig. Vi har muligheter for å ha 4 timer med trening i løpet av uka, foruten de to timene med fysisk aktivitet som står på ukeprogrammet. Jeg har tenkt å benytte meg av dem, sånn at det kan hjelpe meg til å føle meg litt bedre. Har avtalt noen treningsøkter med noen av de andre her. Ellers så har vi i dag fått beskjed om at vi skal ha undervisning om sosiale medier i morgen, og da får jeg vite om jeg får fortsette å blogge eller ei regner jeg med. Så dette her kan jo bli det siste innlegget med en skikkelig og fullstendig oppdatering herifra. Jeg krysser fingrene for at jeg får fortsette å skrive, for det er en form for terapi for meg å få skrive. Jeg skriver jo uansett for min egen del i første omgang, og jeg utleverer jo ingen andre med mindre jeg får tillatelse til det. De andre her vet at jeg blogger, og Monicka f.eks har gitt meg tillatelse til å legge ut bilder av henne. Dette var noe hun hadde bestemt seg for før jeg i det hele tatt snakket med henne om det. Jeg spør dem også om de vil bli tatt bilder av, og at jeg ikke ønsker å legge ut bilder av dem hverken her eller på facebook med mindre de selv ønsker det. Bloggen min er ikke ment å være en plass hvor jeg skal henge ut noen andre, eller legge ut ting og bilder av dem. Dette er min blogg, og jeg ønsker kun å dele mine erfaringer og opplevelser. Men ja, nå får morgendagen vise hva som vil skje framover. Jeg vil kjempe med nebb og klør for å få lov til å fortsette. Høhø.

Nå har vi resten av dagen fri her, sånn sett bort i fra kveldsmaten, og senkveldsen for min del da så klart. Jeg har bedt om å få litt ekstra oppfølging etter middagene om jeg skulle føle behov for det. Det har gått bra i dag, så jeg valgte å ha litt tid for meg selv her, jeg trenger litt alenetid innimellom også, for dagene er tettpaket av program. I dag har det gått i ett med timer og gjøremål. Frokost, møte med idrettsgruppa hvor jeg er representant for spisavdelingen, fysisk aktivitet, lunsj, time med behandler, veiing, gruppemøte, lege, og middag. Phew. Nå er det en time til kveldsmat, så jeg vurderer på å komme meg ut i sola med kameraet mitt. Få litt luft mellom ørene. Føler det fort kan bli litt mye innetid, og med luften her så føler jeg at jeg tørker inn. Jeg må forresten også lese ferdig ei bok jeg fikk låne av en ansatt her. Jeg satt med litt collage her på søndagskvelden, og da hadde jeg funnet et bilde av en elg som jeg hadde limt på plakaten, og da måtte jeg jo fortelle om mitt forhold til elger, og jaggu kom hun ikke med ei bok om en elg på mandag, som jeg kunne låne, haha. Den er skrevet på nynorsk da, men jeg har kommet meg gjennom den snart, og den er utrolig koslig og morsom. En søt historie om en forvirret elg.

 

 

I forrige uke spiste vi faktisk elg til middag. Jeg hadde litt dårlig samvittighet, både overfor kroppen min og for den stakkars dævve elgen. Unnskyld elg.

About these ads

30 tanker om “I morgen faller dommen over blogging

  1. Først, jeg er kjempestolt av deg så langt! Du har vært skikkelig flink!!!
    Håper alle disse blodprøvene du skal ta viser seg å være helt fine.

    Og så håper jeg selvsagt du kan fortsette å blogge <3

  2. Godt at du får god oppfølging.
    Og du har rett – det er viktig at du får utløp for hva du tenker og føler, uansett hvor «pessimistisk» det skulle være. Du har fornuften, men den har en MEGAmotstander nå… Og jeg er så glad for at det er så gode mennesker rundt deg, som tar vare på deg, og som forstår hva du går igjennom.
    Du er i tankene mine <3
    *klem*

    • Ja, skal jeg få riktig behandling, så må jeg jo fortelle det som det er…så håper jo at jeg får mest mulig ut av å være her :)
      Takk <3

  3. Håper du får fortsette å blogge! Jeg liker veldig godt å lese dine erfaringer med å være innlagt, og å følge fremgangen din :)

    Bare en ting.. Følger de på Modum med på om du kaster opp eller ikke? Altså, viss du kaster opp, må de få vite det da? Kjempebra jobba med sju dager på rad :)

    • Jeg får vite i dag om jeg får fortsette å blogge. Ja, vi har registreringsskjema vi må føre opp alt, og da gjelder det jo å være ærlig for å få utbytte av det :) Takk <3

  4. Skjønner deg veldig godt når det gjelder vektoppgang. Det er IKKE lett å takle, men etterhvert blir du bedre og bedre til å takle det vanskelige, og sakte men sikkert blir det vanskelige lettere. Du skal vinne, spiseforstyrrelsen skal tape!

    Er bra de passer på og følger deg opp =) Håper prøvene kommer tilbake fine.

  5. Så bra du overrasker deg selv Laila.Du har ennå muligheter/ressurser som du ikke kjente til i deg – det er jo fantastisk!Superjenta!!!!!

    Håper det ikke ligger noe annet bak vektoppgangen enn vann i kroppen.Det er trist om kroppen din er så utkjørt at den reagerer negativt på mat,håper virkelig ikke det er så galt fatt,godt du får tett oppfølging.
    Tenker på deg. <3

  6. Åh, du er så flink fine deg, virkelig en utrolig inspirasjon. Jeg har lest bloggen din lenge, og ut fra hvor lite du spiste og hvor mye du kvittet deg med før, så er jo dette en fantastisk framgang. Selv om du skulle sprekke, så ikke gi opp. Du er sterkere enn sterkest, og jeg har all tro på at du kommer til å klare dette, virkelig! Bruk alle de fine ordene du gir til andre på deg selv, for som du sa til meg, de gjelder for deg også.

    Så må jeg bare si at jeg føler følelsekaoset ditt på det området med ansiktet. Jeg hadde vært borte 4 dager, og da jeg kom hjem kommenterte venninnen min at jeg var så forandret. Det var et stykke monster innvendig som var rasende kan du si, for jeg hadde gått opp i vekt, ikke mye, vel og merke, men alt hadde lagt seg i ansiktet, og det viser på bilder også. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men det jeg har lagt på meg har fordelt seg bedre med tiden, og på gode dager nå klarer jeg å se at alt ikke ligger i ansiktet lenger, gudskjelov for det.

    Håper de finner ut av det rundt vektoppgangen snarest mulig. Du får holde fast på det at de tar deg seriøst i hvert fall, men å skulle øke vekt er ille nok i seg selv, så jeg skjønner at følelsene dine er i kaos akkurat nå.

    Stå på videre der inne, vakre du. Mange klemmer!<3

    • Ja, når tallet på vekten er det som styrer følelsene så er det vanskelig uansett om det er vann eller ei, men jah, tiden får vise. Takk <3

  7. skjønner det føles jævlig. Har opplevd høy, plutselig vektoppgang selv og noe var væske, men det viste seg at jeg hadde problemer med stoffskiftet som følge av langvarig surr med maten. Har du sjekket det? Hold ut, du fortjener et godt liv! :)

  8. «Selv om en del av meg ønsker å kaste opp etter hvert eneste måltid, så gjør jeg det ikke.»

    Den setningen der, Laila. Den sier alt om viljestyrken du innehaver.

    Sender deg MASSE styrkeklemmer! <3<3<3<3<3<3<3<3<3

  9. Fantastisk å høre fra deg, jeg datt ut av bloggene dere når jeg ble lagt inn på sykehuset i hu og hast! Men det er godt å høre fra deg :)

    Er ikke kroppene litt forskjellige?
    Kansje du går opp fortere i starten en de andre, så stabeliserer vekten seg? Så går de andre saktere opp, men like mye som deg?

    Jeg hater at folk kommenterer så mye om slik, trengte du å høre at det vistes i ansiktet, er det ikke speil der?

    Men ansiktet er det første de ser det på. det er helt normalt, ansiktet først, og puppene sist ;)

    Sender deg masse klemmer :)

    • Vel, vekten skal ikke gå opp så mye på så kort tid. Det har hendt med andre også, men de vil vite hvorfor, fordi det KAN være andre årsaker enn væske. Plager meg ikke at hun nevnte det, for det bekrefter bare at det ikke er noe jeg innbiller meg. <3

  10. Det er vondt å lese at du har det så vanskelig med kroppen din nå vennen, men jeg synes det er vanvittig bra at de tar tak i det.! Jeg håper de finner ut hva det er og klarer å gjøre noe med det slik at du slipper å lide unødig <3 Du har nok tanker i hodet fra før <3 stå på snupp!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s