Siste time med behandler før innleggelsen.

I går hadde jeg den aller siste timen med behandleren min før innleggelsen på Modum. Jeg var nesten litt usikker på om det var noe å snakke om,for han har ment at jeg har vært klar for Modum lenge nå. Vel,kan vel ikke si meg helt ening,for jo nærmere innleggelsen jeg kommer,jo mer skrekkslagen blir jeg. Men timen gikk veldig greit,fikk prata masse. Han har skiftet stilling der nede nå,og har vel dermed muligheten til å kunne gjøre noen småendringer om det trengs. Derfor ble jeg veldig glad da han lurte på om jeg hadde noen tips om hva som kan være lurt å ta i bruk for andre pasienter med spiseproblemer. Og sånn ut i fra min egen situasjon,så hadde jeg jo selvsagt det. Jeg anbefalte at behandlere kan pushe på og passe på at pasienten får tettere oppfølging av fastlege om det ikke allerede er det fra før av. Sørge for at det blir tatt blodprøver med jevne mellomrom,kanskje spesielt for bulimikere som kaster opp mye og dermed får ubalanse i elektrolyttene. Også gjerne få til bentetthetsmålinger innimellom for å sjekke at pasienten ikke er i faresone. Veiing kan også kanskje være nyttig for enkelte pasienter,for å passe på at det enten går rett vei om man sliter med overvekt,eller at det ikke går galt avsted om man er undervektig. Han spurte om det kanskje hadde vært en ide å ansatt en ernæringsfysiolog på huset,fordi her er det kun en dame som er ernæringsfysiolog,og hun er det for både Molde og Kr.sund,men har kontor i Kr.sund. Utrolig tungvindt for pasienter å måtte pendle for å få oppfølging. Jeg hadde flere timer med henne for en del år tilbake,og da måtte jeg jo drive og pendler opptil flere timer der. Det hadde virkelig vært en fordel å fått en her i Molde også.

Jeg ble veldig positivt overrasket over at han faktisk ønsker å ta tak i sånne ting,og tilrettelegge for pasientene. Kjempeflott,for sånne ting har jeg savnet selv egentlig. Hverken han eller fastlegen min har hatt oppfølging på ting som blodprøver f.eks. Og jeg selv har så og si aldri tatt initiativ til det selv heller,det er så mye enklere å la vær når man ikke må. Kanskje kan det bli litt endringer på dette i etterkant av innleggelsen. Jeg aner ikke noe om ny behandler ennå,for min behandler skal etterhvert slutte å ha pasienter,og da må det selvsagt bli en ny på meg. Dessverre vil jeg si,for jeg trives godt med han jeg har nå,og han kjenner meg og historien min. Men som han sa i dag,så er det jo mulig at de på Modum kanskje vil at jeg skal tilbake til han sånn i første omgang etter innleggelsen,siden det var han som henvendte meg dit. Så da får jeg bare vente og se. Jeg må o uansett få en ny etterhvert,siden han skal slutte med pasienter. Vi snakket selvsagt en del om innleggelsen i dag,og vi kom inn på dette med pårørendeoppholdet som skal være,og han mener at det også burde være behandleropphold. Pasientene skal jo tross alt tilbake til behandlerne sine etter innleggelsen,og da hadde det vært veldig greit at behandlerne kunne fått vært der også. Hvertfall de som hadde ønsket det. Min behandler har ikke mye kompetanse når det kommer til spiseforstyrrelser,i følge han er det ikke noen på huset der han jobber som har det,men det er noe det absloutt burde ha vært etter min mening. Han kunne hvertfall ha tenkt seg å fått vært der selv for å lært mer om spiseforstyrrelser. Det gledet meg å høre. Jeg skal ta det opp med dem på Modum,så skal jeg viderebringe beskjeden til han. Uansett om jeg mister han som behandler etterhvert,så skal jeg gi han litt oppdateringer underveis i oppholdet. Sikkert greit for han å vite litt også.

Veldig fornøyd med timen,og spesielt fornøyd med initiativet hans om å ville lære mer,og ønsket tips fra meg. Om enkelte ting der nede på poliklinikken kan endres i positiv retning,jo bedre for pasientene med problematikken. Thumbs up. Liker behandlere som tar tak og ønsker mer tilrettelegging,de er jo der for at pasientene skal få best mulig oppfølging. Selv om jeg kanskje får litt oppfølging av han sånn rett etter innleggelsen,så blir det jo ny behandler på meg etterhvert,så det er trist å miste han etter disse snart 3 årene.(3 år i januar når jeg kommer ut fra kokkoheimen) Vi har hatt våre uenigheter,litt kverulering og utfordringer,men det er jo en del av behandlingen. Jeg har også ledd mye i timene hans,enten av metaforer han har brukt,eller forslag han har kommet med (som f.eks om jeg turte sleike såle under skoene mine en gang..Jeg bare…??) Da sa jeg at det kanskje var han som trengte behandler,haha. Vi har hatt fin kjemi,og jeg har egentlig kunne vært litt sånn..meg selv i timene. Jeg har vært frustrert,oppgitt,forbanna og irritert mange ganger,for av og til har jeg lurt på om han egentlig har hørt hva jeg har sagt når jeg fortvilt har prøvd etter beste evne å forklare hvordan ting oppleves. Som at jeg ikke hadde problemer med sko f.eks,og dermed ikke anså det å sleike under skosålen som relevant. Hærregud,jeg trodde jeg skulle dævve når han kom med det der assa.

 

Uansett har jeg sett fram til timene der og har vært skikkelig pliktoppfyllende. Det er vel bare 1 timene jeg ikke dukket opp på,jeg klarte pokker meg å forsove meg. Våkna i det som skulle ha vært halvveis i timen. Men han fikk satt meg opp på ny time bare et par dager etterpå,så det gikk jo strålende. Alltid en fordel å sette opp timene etter kl.12 helst. Da er det hvertfall en mulighet for at jeg er våken når jeg dukker opp. Så det vil bli rart å måtte sitte i en blå stol på en annet kontor der nede. En vinduskarm uten den solbeika pepsiflaska som har stått der siden jeg begynte hos han (aner ikke hvorfor den står der,og hvilken funksjon den har. Og nei,flasken er ikke tom) Jeg kommer til å savne faktene hans i det han irriterer seg over whiteboard tusjene som alltid er tomme,selv om han har visst det i flere dager,men bare ikke huska og henta en ny. Og bare det å få noen nye bøker å feste blikket på på et nytt kontor blir sikkert merkelig. Jeg har jo glana på den blå permen som det står «meta» på i uendelig mange timer nå. Men det gjør seg vel med variasjon i utsikten innimellom også. Det kommer til å bli rart,men kanskje også veldig bra. Tiden får vise. Jeg har hvertfall vært fornøyd med å ha han som behandler,til tross for all frustrasjon,oppgitthet og irritasjon innimellom. Han er en kul fyr after all,med humor,noe som er viktig midt oppi det alvorlige.

 

16 skrekkfylte dager fram til Modum. I’m going insane…