Intervju done and done. Og så Nidarosdomen da.

Etter kun 2 timers søvn i natt så kan jeg ikke si at jeg følte meg så forferdelig opplagt akkurat. Hjalp litt på en kopp kaffe og en dusj. Så bar det avsted ned mot St.olavs hospitalet for intervjuet jeg skulle være med på ang. forskningsprosjektet om spiseforstyrrelser/terapi/blogging. Intervjuet skulle skje på et møterom på gynekologisk avd. på Kvinne-Barn senteret. Det var en befrielse å sitte der å vite at jeg i det minste slapp å spre beina i hytt og gevær. Her ble jeg da sittende utenfor en stund og hutret og frøs. Var tidlig ute,og skulle egentlig treffe en som ikke møtte opp….how rude. Hørt om å sende mld kanskje?

Jeg ble plukka opp av en hyggelig student som først forklarte litt sånn praktisk rundt intervjuet,før hun planta lydopptakeren noen cm ifra trynet mitt. Hun hadde en haug med spørsmål,og jeg svarte etter beste evne. Jeg kan kunsten å skravle,så jeg la ut i det vide og brede og prøvde å få med det som var relevant utifra spørsmålene,selv om jeg også skravla i vei om episoder for å gi eksempler. Timen var ment å skulle vare i 1 1/2 time,men det ble så mye prat at vi endte opp med å sitte der i 2 timer. Da hadde vi ikke møterommet tilgjengelig lengre,og hun hadde parkering fram til kl.13,så da måtte vi bare avslutte om vi ville eller ei. Etter disse 2 timene så hadde jeg prata meg helt tørr i kjeften,og jeg higet etter pepsi max’n min som jeg hadde liggende i veska. Nå er det gjort,så nå håper jeg at prosjektet deres vil perfekt. De har hvertfall fått tilstrekkelig med informasjon fra oss som har deltatt vil jeg tro. Ute fortsatte det grå og hustrige været,håret føyk i alle retninger og det regnet litt. Skikkelig surt,så jeg holdt på å fryse ihjæl. Jeg labbet meg innover mot sentrum,men før jeg kom dit,så måtte jeg jo selvsagt innom Nidarosdomen for å knipse litt bilder.

Planen var å få til å treffe Roffen,men så fikk vi litt kræsj viser det seg. Jeg fikk ikke meldingen gjennom,og han den lille luringen hadde tastet inn et tall for mye når han sendte til meg..Ærre mulig? Mannfolk.com. Trasket litt rundt,før jeg fant ut at det var på tide å bussen hjemover til søstern igjen,å vandre ute for å fryse på seg baller så jeg ikke noen videre hensikt i.

Det var ben og folk overalt,alle ville visst hjem akkurat når jeg vil hjem jo. Jeg trodde jeg skulle kjede vettet av meg mens jeg ventet på bussen som nesten aldri kom. Så stod jeg der og lurte på hva pokker jeg skulle finne på for å få tiden til å gå. Tenkte jeg skulle leke litt med en due som gikk forbi,men ja,den gikk forbi. What tha fuck to do then? Jo,så bare slo det ned en strålende ide,lyktestolping.

Stolpekos.

Sikkert mye hjelp i støvelen på venstrefoten når hele hælen hadde revna…

Nå holder jeg på å dævve av varme. Sitter under det varmeste pleddet,ser ut som pelsen på en bjørn. De er jo tykke og varme vil jeg tro. Burde ha gått til anskaffelse av en isbjørn når vinteren kommer,sånn at jeg kanskje har noen til å holde meg varm på kalde kvelder før jeg skal sove,og han skal stå vakt utenfor.

Fyker hjemover til Molde igjen i morgen,ræva mi savner godstolen sin,men gruer seg til bussturen som den må gjennom først. Men jeg har en liten gladmelding i dag også jeg. Jeg har beholdt middag (taco),og,jeg er på tredje dag oppkastfri. 1 år siden jeg har klart så mange dager i strekk. Jeje..

Nå gidder jeg ikke skrive mer.

Trånjæm are unsafe,I have entered the town.

Etter å ha hatt en sinnsyk våken natt natt til søndag,så pælma jeg innpå noe å sove på natt til i dag,bare sånn for å forsikre meg at jeg skulle få noen timer på øyet før jeg føyk avgårde til Tr.hjem. Jeg maktet ikke tanken på å stå opp grytidlig for å ta den en av de første bussene,så fikk sovet ut litt. Jeg var ved godt mot da jeg stod opp i dag,og glante ut vinduet. Jippii,oppholdsvær. I det minste. Kom meg opp og fikk ordnet meg og pakket siste rest,stappa i meg ei brødskive (!!) og snøret igjen skoene. Plutselig hører jeg en mistenkelig lyd..jeg bare…?? Og så bare…kikka jeg ut vinduet. Takk skarru faen meg ha. Det høja ned. Himmelens sluser hadde funnet ut at jeg skulle ut døra og gå et lite stykke. Sattan i gatan assa. Akkurat som at jeg hadde armer nok til å holde en paraply i tillegg til at jeg skulle balansere den steintunge baggen og veska (som heller ikke var lett..). Klikka nesten.com. Var søkkavåt omtrentlig etter 10 meter,ennå jeg brukte paraply. Baggen veide minst 100 kg. Og da gnager den helevetes reima seg ned i skuldrene på meg,og pc’n som lå der drev og dulta borti meg for hvert eneste skritt jeg tok. Feite blåmerker.com. (på begge sidene så klart.) Kom meg hvertfall fram etterhvert. Liker å være ute i god tid,men så gikk bussen pokker meg 40 min senere enn jeg trodde. Da hadde jeg veldig god tid plutselig. Jaja,får vel ta ut penger,og gå på butikken og få i meg drikke og noe å sette tennene i da. Og så bare…aha! Biblioteket! Fant en bok,leste litt der,kom meg på bussen,og leste ut boka…jaja.

“Ord uten lyd”,mens jeg slafset blå tyggis og laget veldig lyd.

Sunndalsøra.com. Kunne i grunnen ha spart meg for det stoppet. For der ble jo to gamle skrotter sittende å snakke på gammelfolksviset,høyt. Hun ene kunne fortelle at hun i går var på fluejakt,med en smekker i hånda. Siden hun var så opptatt med å jage flue,så så hun se ikke for,og tråkka over. Rett før hun kom på bussen så hadde hun kjøpt seg en flaske Schwepes russian. Den likte hun ikke. Så kjørte vi heldigvis videre,og de holdt kjeft.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg skiftet sittestilling,uansett hvordan jeg snudde og vendte på meg,så sov den ene eller den andre skinka. Holdt på å få mark. Å sitte sånn i for mange timer på sånne seter er ren tortur for ræva mi som er vant med luksus i form av godstolen hjemme. Det var pokker meg godt å komme seg av bussen å sette seg på en knallhard benk på bussterminalen. Jeg var ikke videre begeistret for været heller. Det har regnet kattunger hele dagen,ikke et jævla lite solglimt engang.

Dingler med beina fra benken på bussterminalen. I skoene med str 35.

Se her,et bevis på at hele baggen snart revner,ikke rart det gjør vondt å bære på et sånt vrak. Vurderer å investere i en ny…Kanskje.

Den dingsen der skal da liksom beskytte skuldra litt,jomen sa jeg smør.

I Tr.hjem har de McDonalds. Det har vi ikke i Molde…

Med tid og stunder kom søstern og møtte meg,og etter enda mer tid og stunder slutta typen hennes på jobb,og han plukka oss opp og vi føyk hjemmover hos dem. Dægger det var godt å slenge ræva nedpå igjen. Jeg fiksa min daglige dose varm sjokolade,og deretter ble det film (Dorango). Nå er det blitt skamsent,så planen er å prøve å skrape sammen litt søvn før jeg må opp om ca. 6 timer. Blir jo spennende…har ikke noe å sove på nemlig. I morgen skal jeg på intervju i forbindelse med forskningsprosjektet om spiseforstyrrelser/ blogging/terapi. Spanande.

Joh,en ting til sånn helt på tampen,jeg har nå klart 2 dager oppkastfri.