Ventelister for innleggelser

Jeg må si at jeg egentlig lurer på hvorfor i helsike det er så lange ventekøer for at pasienter skal få plass til en innleggelse innenfor helsevesenet. Eller,dvs,jeg vet jo at det er på grunn av pengemangel,og dermed få sengeplasser. Det jeg ikke skjønner,er hvorfor det ikke blir prioritert mer penger til helsevesenet når det tydeligvis er så lange køer for innleggelser,og så få plasser. Det sier jo bare at det er veldig mange der ute som trenger denne formen for behandling,så hvorfor bevilges det ikke mer penger? Norge skal jo være et av de rikeste og beste landene å bo i,men hvor går alle pengene,når det er så mange områder som det så absolutt burde ha blirr forbedringer av? Norges penger sendes ofte,og i store summer,over til andre land,men hvordan hjelper dette de som faktisk trenger hjelp her i Norge,som står på vent for å få tilstrekkelig hjelp? Som kan bli enda dårligere,fordi de ikke får hjelp tildsnok. Jeg bare spør,fordi jeg lurer. Nå må jeg også få påpeke at dette ikke gjelder i alle saker,og i alle instanser,men her vil jeg først og fremst ta for meg behandlingstilbud for spiseforstyrrelser. Det antas at det er over 120.000 spiseforstyrrede i Norges rike,og dette er kun de som er registrert. Dere kan tenke dere hvor mange flere det er som sliter,siden så mange holder sykdommen skjult. Og behandlingstilbud? Det er 17 sengeplasser på Modum,8-9 på Capio? (correct if I am wrong),så har man Levanger,Øst-marka,Ahus,RASP og en god del oppi nor,og ellers også en del andre plasser rundt om i landet. Mange havner kun på sykehus i drastiske tilstander,for å få sondenæring f.eks,for så å bli skrivd ut etter noen få dager når de er mer stabile. Med tanke på at det er så mange som lider sammenlignet med de antall sengeplassene som finnes rundt i landet,såfår ikke alle de som trenger en innleggelse for å bli frisk det tilbudet de faktisk trenger. Nå skal det også sies at ikke alle som sliter med en spiseforstyrrelse trenger å legges inn,for noen holder det å gå i gruppeterapi eller få oppfølging av leger og individual behandlere. Likevel trenger mange en tettere oppfølging,en innleggelse.

Hvorfor tar jeg opp dette temaet? Fordi jeg fikk svar fra Modum i dag,hvor jeg fikk vite antatt innleggelsesdato. Jeg var inne på vurderingsopphold 20-22. juni,antatt innleggelse er satt til mai 2012. Jeg visste at det var lang ventetid,at den kunne være mellom 6-12. måneder,at det mest sannsynlig ville bli nærmere 6 måneder enn 12. For min del spiller det egentlig ingen rolle sånn sett,den spiseforstyrrede delen er bare glad for at det er såpass lenge til,men fornuften er vel litt pissed,til tross for at jeg altså visste det kunne ta tid. Det er på dette grunnlaget at jeg jeg uttaler meg her,at det er for lange ventelister for å bli innlagt. De tar vel også utgangspunkt i til standen til hver enkelt pasient vil jeg tro,hvor akutt situasjonen er,om pasientene er en «hastesak» eller ei. Mine tester og undersøkelser viste jo at jeg fysisk fungerer veldig bra,selv om den spiseforstyrrede delen var skyhøy. Men det tyder likevel på at jeg nok klarer å fungere «fint» i 10-11 måneder til. Det stod riktig at om det skulle falle fra andre pasienter så kunne en innkallelse komme tidligere,men man kan ikke ta utgangspunkt i at det skje,men må ha det i bakhodet,fordi man vet aldri så klart. Jeg må også si at jeg er takknemlig for at jeg har fått tilbud om plass,for med tanke på hvor få sengeplasser det faktisk er,så får ikke ale den muligheten. Som min behandler sa «ikke alle kommer gjennom nåløyet.» Man kan vel si at det er hold i den uttalelsen. De ser jo helst at pasienter i første omgang skal ha behandling i helseforetakene der de bor,for det koster å ha pasienter innlagt. Og det er der pengestøtte kommer inn i bildet. Selvsagt er det bra at de som får bevilget mer penger fordi de trenger det får det,men det trengs også mer penger andre plasser,bl.a i helsevesenet. Det er vel en kjent sak vil jeg tro. De som trenger mer plass,mer behandling,får hvertfall kjenne dette godt på kroppen.

Det kan hende at mange er uenige med meg i denne saken,og det er helt greit. Dette er min mening,og jeg vet at flere er med meg i denne meningen. Mange er fornøyd med det tilbudet de har,med de tilbudene de får,og ingenting er bedre enn det. Men veldig mange faller også utenom. Mange pasienter er kasteballer i systemet,som kastes hit og dit fordi tilbudene ikke er tilstrekkelige. Jeg forstår veldig godt frustrasjonen til dem som faktisk føler at de ikke får den hjelper de har behov for,eller at det tilbudet de har ikke er godt nok. For dem utgjør dette en situasjon som kunne ha hjulpet dem langt på vei,eventuelt blitt mye bedre enn det de er nå. Det vedlikeholder den dårlige situasjonen mange befinner seg i. For mange pasienter tar det mange år før de før et tilbud hvor de føler at de endelig blir hørt og sett og får dekt det behovet de har. Det er ikke sånn det skal være. Vi som bor her i Norge har mange gode fordeler med tilbud vi har sammenlignet med andre land,det er ikke det det er snakk om her,men at det burde vært enda bedre med tanke på at Norge er et av de rikeste landene i verden. Hvorfor faller da så mange pasienter utenfor systemet? Hvorfor har Norge råd til å hjelpe andre land,når tilbudet ikke er tilstrekkelig for våre egne landsmenn?

Kom gjerne med synspunkter og meninger om dere er uenige,og kom gjerne med innspill,men la det bli på et konstruktivt plan. Er vi ikke enige,så kan vi hvertfall være enige i at vi er uenige. Hva mener dere som allerede har tilbud som dere er fornøyde med,og hva mener dere som føler at dere ikke har et tilstrekkelig tilbud der dere nå befinner dere i sykdomsbildet?