Mål å jobbe med

Siste dagen på vurderingsoppholdet så hadde vi et lite gruppemøte rett etter at alle hadde fått dommen sin (om vi fikk tilbud om plass eller ei for en innleggelse). Møtet gikk ut på å sette opp en slagplan for hva vi kan jobbe med fram mot innleggelsen. Små mål å strekke seg etter,øve seg på. Vi hadde noen like,og noen ulike mål vi kom opp med,samt at hun fulgte oss opp de dagen kom opp med noen eksempler på mål som tidligere innlagte hadde som mål. Som jeg også nevnte i innlegget jeg skrev i går,så vil de helst at vi skal begynne å jobbe litt med målene allerede nå,sånn for å forberede oss selv litt på det som skal komme,sånn at vi ikke får en så brå og voldsom overgang til å gjøre alt på en gang. Det er jo alltid lurt å være forberedt på en eksamen om man ønsker gode resultater. Jeg har alltid vært av typen som småleser gjennom skoletiden,for så å nipugge den siste måneden i forkant av en eksamen. Det virker bra for meg,for jeg er god på å pugge. Men i utgangspunktet er jo ikke dette en særlig smart måte å øve på. Det man lærer skal også ha tid til å synke inn og fordøyes,og helst bli værende der. Nileser man kunkort tid i forveien,sånn bare for å huske alt til eksamen,så forsvinner gjerne mye av det etterpå,for da trenger man jo ikke å gå å huske så hardt på det. Jeg husker mye,men har også glemt mye,så om jeg trenger å vite det igjen,så må jeg lese meg opp enda en gang. Derfor er det lurt å bruke god tid,og gjøre det skikkelig. Alt er ikke like enkelt,og man trenger derfor også den tiden man har tilgjengelig før eksamen.

Vi kom opp med følgende liste for mål:

  • Gå et steg videre i forhold til kostlisten: utfordre,regelmessige måltider  —> følg klokka,f.eks 1 måltid om gangen.
  • Øve på å «stå i det»,kjenne på følelsene og tankene som kommer,prøv å kun la det bli med tankene,uten at atferd skal følge etter.
  • Registrering rundt måltidene: situasjon,tanker,følelser,handling.
  • Bli kjent med trigger situasjoner
  • Ta tilbake hobbyer
  • Trening: «livsgivende» ting foran trening,glede/nytte foran tvang. Kjenne på kroppen. Forhold til kcal inntak
  • Motivere til innleggelse (øk den,minsk ambivalensen)
  • Redusere oppkast
  • Det sosiale; ta kontakt selv
  • La det «svake ja» gå foran det «sterke nei»

Jeg har allerede jobbet en del med flere av disse tingene her en god stund nå. Behandleren min og jeg har tatt tak i de fleste av disse punktene,+ at jeg selv har endret på en del ting uten at det har vært tatt opp. Jeg klarer hvertfall med en halvt øye å se at jeg har gjort framgang på en del av punktene her hvertfall. Noe av det er enklere å gjennomføre enn andre. Det er spesielt tre av punktene her som er vanskeligst for meg. Å gå et steg videre i forhold til kostlista,redusere oppkast og motivere til innleggelsen. Målet mitt i første omgang når det kommer til kostlista er å ta for meg frokosten. Det er det måltidet jeg synes er enklest å komme seg gjennom. Få i gang kroppen etter en natts søvn,gjøre den klar for dagen. Jeg har vanskelig for å spise brød,så jeg har nå gått til innkjøp av kornblanding (4 korn,axa),cultura jordbær og rosiner. Nøtter som det står i menyen har jeg da ikke,men kan ta ekstra rosiner. Syltetøy har jeg også. Jeg tror det skal gå bra. Det skal gå bra. Det går bra! Det som jeg derimot har mine tvil om,er å gå et steg videre derifra igjen. I hvertfall ikke i forhold til kostlisten og mengden som står der. Jeg kan klare en yoghurt,en nutri eller en frukt f.eks,men ikke brød,ikke middag. Kanskje jeg etterhvert klarer et måltid til med frokostblanding? Jeg lar det være neste mål. En ting om gangen. Når det kommer til oppkast,så har jeg enkelte dager hvor jeg har reduserte omganger med maten,så det går jo sånn halvveis da,men jeg ønsker å redusere det enda mer. Å klare å ha oppkastfrie dager innimellom. Det er jo helt tragisk å tenke på at jeg kun har hatt 3 oppkastfrie dager det siste året. Altså,jeg er fornøyd med at jeg tross alt har klart de 3 dagene,men jeg skulle gjerne klart flere. Men det er jo et mål jeg skal jobbe med,så forhåpentligvis får jeg flere oppkastfrie dager.

Så er det dette med motivasjonen til innleggelsen da. Den er veldig vanskelig,for her er det ambivalensen som styrer skuta. En dag så er motivasjonen på topp,yes,dette her skal bli så bra,dette her må til,jeg skal bli frisk! Neste dag så motivasjonen fraværende,fy faen,jeg makter det rett og slett ikke,gidder ikke,orker ikke,jeg klarer meg jo uansett,så hva skal jeg med en innleggelse? Jeg vil,og vil ikke. Jeg er skeptisk,jeg har lyst å slå fra meg hele Modum,jeg ser fram til det,jeg ser hvertfall ikke fram til det. Jeg trenger det,jeg trenger det ikke. Andre trenger plassen mer enn meg,jeg trenger den plassen like mye som noen annen. Jeg har lyst,men jeg har ikke lyst likevel. Klart det! Glem det! Se meg! Glem meg. Hold rundt meg,la meg vær alene! Skjønner dere tegninga? Ambivalensen drar meg hit og dit,og den kan variere fra dag til dag,til flere ganger om dagen. Selv om jeg motiverer meg selv til topp en dag,så kan det ha rast betydelig sammen senere. Så det er en vanskelig oppgave å bygge opp og holde på motivasjonen over lang tid. Jeg sier ikke at det er umulig,men vanskelig. I heftet vi fikk med oss fra Modum står det en del øvelser,tankeøvelser,og tips og råd vi kan bruke. Det hjelper å få nye tips og råd,og ikke minst påminnelse på det man alt kan,men glemmer å bruke. Øvelse gjør mester,og jeg skal hvertfall bli flinkere til en del av de målene som står over her,og kommer jeg på flere til jeg ønsker å jobbe med framover,så vil jeg prøve meg fram på det også. Alt som peker på framgang er god framgang og verdt å prøve og øve på. For jo mere innsikt og lærdom man besitter foran en eksamen,jo enklere blir det å komme seg gjennom.

I dag er motivasjonen helt nede på bunnen,men det gjelder å se framover.