I fucking made it!

Tidligere i dag skrev jeg et innlegg som handler om følelser,tunge og vonde følelser som er vanskelig å forklare med ord. Og nå, hærregud,jeg sliter som faen akkurat nå i skrivende stund. Det river og sliter i meg,så jeg tror jeg skal bli gærn. Den indre uroen truer med å eksplodere,med å rive meg i fille biter. Trangen og suget etter å spise og kaste opp er helt for jævlig å holde ut. Det er vanskelig å sitte stille,vanskelig å klare å holde meg i ro. Jeg har bare lyst å rive meg i håret,slå hodet i veggen,løpe som et helvete ut herifra. Men jeg tvinger meg selv til å bli sittende,til å kjenne på de følelsene som trenger seg på,prøver å holde ut,stå i stormen når den nå raser i meg,og truer med å endevende alt inni meg. De spiseforstyrrede tankene som hyler og skriker om at jeg for faen ikke skal sitte på ræva og bare ikke gjøre en jævla shit. At jeg skal trykke i meg mengder med mat,for så å henge over dassen og vrenge ut av meg hver eneste lille bit jeg har spist før den reker å begynne å frodøye noe som helst. Spise og kaste opp,spise og kaste opp til jeg er så utslitt at jeg ikke orker mer,da først kan jeg være fornøyd,da først vil spiseforstyrrelsen bli fornøyd.

Men i dag,i dag har jeg ikke vært innom butikken og handlet noe mat jeg skal overspise og kaste opp. Jeg har ikke noe mat her som jeg kan overspise og kaste opp på. Jeg har spart penger. Og har brukt dagen på å jobbe imot spiseforstyrrelsen,kjempet imot trangen og suget,kjempen imot de destruktive tankene. Jeg har klart å bli sittende å se en film,å lese en bok,og jeg tok meg heller en times økt på sykkelen. Jeg har laget meg varm sjokolade for å prøve å dempe suget. Jeg prøver å ikke ha dårlig samvittighet for at jeg drikker det,og vet dere hva? Jeg skal om ikke lenge ta min kveldsdose med medisiner,og jeg overspiser og kaster aldri opp etter at jeg tar medisinene mine. Jeg har faen hakke meg hatt min første oppkastfrie dag på 1 år! For mange høres dette her sikkert helt på tryne ut,at dette her ikke er en stor greie,at å klare å la være å kaste opp burde være den naturligste ting i hele verden. For de som har et normalt forhold til mat så er dette selvsagt ikke noe problem,men jeg har ikke et normalt forhold til mat,det har jeg ikke hatt på 16 år,og jeg har kastet opp alt fra 1 gang,til 6 ganger daglig det siste året. I fjor klarte jeg å oppkastfrie dager,men ikke mer enn jeg kan telle på to hender. Å kaste opp er en avhengighet som er vanskelig å rive seg løs på,på lik linje med en narkoman som har et stoff problem,eller en alkoholiker med et drikke problem. Jeg er avhengig,men i dag har jeg klart å stå imot,i dag har jeg klart å komme meg gjennom dagen uten å overspise og kaste opp. Hvorfor jeg har klart det? Jeg har lenge nå ønsket å ha en oppkastfri dag,men jeg har sprukket kveld etter kveld,jeg har ikke klart å holde ut,ikke klart å stått imot trangen og suget,men i dag har jeg hatt litt motivasjon til å ikke gi etter,jeg ville prøve å gi kroppen en fuckings dag uten oppkast,fordi den trenger pokker meg litt hvile. Jeg skulle gjerne ha klart flere dager,så vi får se hva jeg klarer å få til.Jeg sliter som faen følelsesmessig nå,men pokker heller,jeg klarer de siste timene av dagen også!

About these ads

44 tanker om “I fucking made it!

  1. hei du! utrolig bra jobba!!! stå på, dette klarer du og det har du BEVIST i dag. Vær stolt over deg selv. There is no progress without struggle. Du kommer til å ha denne dagen å se tilbake på og kunne si: vet du hva, jeg klarer det faktisk!, så dette var et viktig steg på veien :) ha en fin kveld videre!

  2. Du kan være stolt av deg selv, Laila! Du har selv satt deg dette målet, og fullført det helt på egenhånd. Jeg er iallefall stolt :)
    Om du ikke klarer imorgen, so be it. Du klarte idag! Hold fast på det.
    Håper du kan la deg selv kjenne litt på mestringsfølelsen over å ha stått imot spiseforstyrrelsen, fremfor mestring over følge dens regler og krav.

  3. Gratla!!
    Synes du er flink!
    Nei.. Det er ikke forklarende nok…; Du er forbanna modig! Utrolig selvbeherskende. Egeninnsikt til tusen!
    skulle ønske jeg var så sterk som deg…

    All ære til deg!

  4. JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA! Nå ble jeg sykt glad på dine vegne, vennen!!! Vet hvor utrolig vanskelig det er å holde ut, det er helt forjævlig når det står på, men når man først kommer over kneika og skjønner at man har klart det, så er det så deilig. Fy flate, jeg er så stolt av deg!! Takk for at du satt et stort smil om min munn. :)

    Love you<3

    Klem

  5. Dette var dagens glad nyhet:)))
    Men hva drev deg? Å hva fikk deg til å holde ut igjennom stormene? Dette må ha vært en tøff kveld for deg! Jeg håper også at du lever lenge på denne bragden:)))

    • Jeg vet ikke helt jeg,litt at jeg ikke orka tanken på å ha en bp,ikke hadde jeg lyst på noe,og så hadde jeg lyst å ha en bp fri dag…så jah..
      Ja,det var vanskelig en periode her i kveld ja,men nå går det greit,heldigvis :)
      Takk kjære søstra mi <3

  6. wow! dette er en kjempebragd, og jeg er veldig glad på dine vegne!
    synes du skal klappe deg på skulderen, og gi deg en ordentlig god klem!
    Dette er kjempevanskelig, og helt forjævelig tøft!
    og frykten for hva morgendagen kan bringe burde ikke få lov til å ødelegge det du har oppnådd i dag!!!

    Gratulerer

  7. Hipp hurra for deg, Laila!! Vet hvor hardt det er å stå imot!

    Små skritt vet du, små skritt :D

    • Vel,det ble en bitte liten en i dag da…,men har planer om å holde ut resten av dagen,det er kveldene som er verst,så vi får se hvordan det går i dag da…Takker Roffen :)

  8. Gratulerer, så sinnsykt bra!!! Kanskje det har noe å gjøre med et visst brev som ble sendt av gårde…?

    • Takk skarru faen meg ha :) Vel,nja,var vel mer en blanding av at jeg ikke hadde ork til det,ikke hadde lyst på noe,samtidig som jeg ville gi kroppen en fridag…

  9. det er helt fantastisk!!! Og på ingen måte en selvfølge for bulimikere, selvfølgelig ikke. Det er som om jeg skulle spist normalt og tatt det rolig en dag uten å fly i taket av forferdelige tanker og følelser, og det er ingen selvfølge…

    tar av meg hatten og sokkene og ruller i støvet, dette var drit bra!
    <3 vamp <3

    • Tusen takk Vamp,alltid en fornøyelse å høre fra deg :) Tror du blir mmøkkete om du ruller i støvet altså,prøve plenen istedenfor neste gang?
      <3

  10. Så utroooooolig bra!! Blir så glad på dine vegne og imponert over at du klarte det. Selv om jeg ikke har bulimi, så har jeg allikevel ingen problemer med å sette meg inn i hva som skjer i kroppen npr følelser raser som bare pokker. Det å da klare å bli sittende, uten å gjøre noe for å prøve å dempe dem, det er vanvittig, ufattelig bra!! Og det er jo det som må til.. Følelsene må kjennes på og man må lære seg å takle dem på en annen måte, bare da kan man få det bra. Igjen, IMPONERT! Gode klemmer til deg <3

  11. Gratulerer så mye! Dette er så beundringsverdig! Veldig vanskelig å forstå for utenforstående hvor vanskelig det faktisk er. Til og med behandleren min tror jeg ikke helt skjønte hvor vanskelig det var da jeg sa at jeg hadde greid min første dag på over 6 mnd. Det var liksom mer en selvfølge for henne..

    I mitt tilfelle har jeg gitt opp, det er enklere og mindre smertefritt å gi opp, i stedet for å hele tiden prøve men så å mislykkes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s