The little girl who ended up dancing with the devil…

17.mai…

Meg og den ene lillesøsteren min <3

 

(Sorry for blitzflekker på bildene,har ikke scanner,så da ble det å ta bilder av bildene.) Når jeg ser på de første bildene over her så lurer jeg på om jeg var en alvorlig liten jente..Det er ikke sånn jeg husker at det var da.

Det gir en rar følelse å se gamle bilder av seg selv fra en uskyldig barndom,fri for bekymringer om det som en gang skal komme . Uvitende om det livet som ligger der framme og vente med sine fine og vidunderlige stunder,men også brutalitet og råskap. En framtid som i mange år skal bestå av vanskelige og tunge tider. En framtid som river ned mye av håpet og livsgleden. En framtid fylt med brutte bånd,sorger,brutale handlinger,vanskelige valg,ensomhet,depresjon og vanskeligheter med mat,kropp og vekt. En barndom fri for bekymringer om alt som heter utseende og vekt. En sped begynnelse på en selvtillit som med årene sakte men sikkert ble revet ned og knust til støv.

Men det er sånn det er for alle. Ingen vet hva framtiden bringer,og det er ikke det et barn skal tenke på,fordi de kun skal få lov til å være et bekymringsfritt lite barn som skal gjøre det barn skal gjøre. Mange av oss ønsker mange ganger at vi gjerne skulle visst dengang da det vi vet nå,og tatt andre valg i livet,men det er ikke sånn det fungerer. Men jeg er samtidig glad for at vi ikke har den muligheten til å kunne vite hva framtiden bringer,det kunne fort ha bringt fram mange unødvendige bekymringer om det som venter,som kanskje ikke var grunn til bekymring i det hele tatt når en hendelse man gruet for ikke ble som man trodde den skulle bli likevel. Jeg foretrekker den muligheten jeg uansett ikke har noe valg for å bestemme,å la framtiden forbli uviss. Og ennå danser jeg med djevelen.