Bulimi vs en fin jul

I dag hadde jeg time med behandleren min igjen (som jeg som regel pleier å kalle for min psyk.,men han foretrekker at jeg skriver psyk.spl. som faktisk er hans tittel. Jeg sa at jeg har fortalt i bloggen at det er det han er da,så all is good liksom,men ja,jeg innfrir selvsagt hans ønske om dette. Han er da altså psyk.spl.)

Halve timen gikk med til oppgaven jeg hadde fått. Ta utgangspunkt i en gitt situasjon (f.eks å lese en bok,strikke,eller whatever jeg liker å gjøre) for så å skrive ned tanker og følelser i den gitte situasjonen,og hvilken handling jeg foretar meg i forhold til dette. Lære meg å kjenne etter,og akseptere at disse tankene og følelsene er der,uten at jeg kaster meg over maten med det samme. Reflektere,tenke,kjenne etter. Jeg skal også gjøre samme oppgave til neste time (4.januar) Jeg trengte kun gjøre 1,2 eller 3 oppgaver/situasjoner. Og også prøve å vurdere/reflektere over tankene og følelsene. Det han mente var det største issuet i oppgaven min,det som gjorde seg mest gjeldende, var selve situasjonen, det avslappende,det behagelig vs. uroen/rastløsheten som følger med,for den er stor. Jeg skal jobbe videre med dette,og det er noe jeg prøver å få til hver dag. Forhåpentligvis er det også noe jeg klarer å fortsette med å gjøre.

For tiden leser jeg boka «I morgen var jeg alltid en løve» av Arnhild Lauveng. Hun skriver om sin tid med schizofreni,hvordan hun opplevde psykdommen,og hvordan hun ble behandlet. Hun skriver veldig godt,og nå som hun er blitt psykolog,så klarer hun også å se hvorfor,hvordan og hva som utløste og opprettholdt psykdommen hennes. Mye av det hun skriver kjenner jeg meg igjen i,symptomene,følelsene,tankene. Dette får meg også til å reflektere og tenke over hvorfor jeg handler som jeg gjør,og hva det symboliserer. Jeg liker å lese sånne bøker som får meg til å huske på å kjenne etter,og reflektere over mine handlinger,tanker og følelser.Jeg leser den på et absolutt rett tidspunkt siden oppgaven min går på nettopp dette her. Jeg er halvveis i boka (begynte i går) og gleder meg til å lese videre. Den øker fokuset mitt på å jobbe videre med oppgaven jeg har fått.

Samtidig som jeg øver på oppgaven min,så kjører sf sitt eget løp. Tankene mine er fortsatt der at jeg vil ned i vekt,jeg spiser og spyr. Handlingene er de samme,tankene er de samme utenfor tiden jeg bruker på oppgaven. Tallet styrer hvordan humøret mitt blir i løpet av dagen. Og hvordan dagen forløper resulterer humøret utover ettermiddagen/kvelden. Og som jeg har skrevet i det siste,så er jeg forferdelig sliten og lei. Jeg er tom for krefter,jeg er urolig og rastløs,jeg føler meg tom og nedstemt. Jeg gleder meg til juleferie og fri. Jeg trenger å slappe av,få litt pause fra den ellers så grå hverdagen. Samtidig som at jeg vet at julen også vil bli et helvete matmessig. Spising og oppkast til den store gull medaljen. Nedstemthet i forhold til hvor utmattende det er,at det blir på samme måte som den ellers så grå hverdagen,matmessig.

Den andre halvdelen av timen gikk ut på dette med jula og maten. Jeg har planer om å være hjemme hele jula,fordi jeg skal ikke jobbe i romjula,og jeg orker ikke sitte her alene i Molde. Det vil så absolutt ikke være bedre på noen måte. Han spurte meg om det egentlig var så lurt å være hjemme så lenge,nettopp pga maten. Men det er ikke noe alternativ engang å reise tilbake til Molde for å være alene i romjula,fordi jeg vet at humørmessig vil det være enda verre. Så jeg velger å være hjemme hos foreldrene mine,oppleve jula sånn den var da jeg var lita,se på alle juleprogrammene,subbe rundt i pysj og bare nyte dagene på alle andre måter enn akkurat mat delen. Jeg vil være sammen med familien min,ligge henslengt oppi en sofa som er bedre å sitte/ligge i enn min egen. Ha et juletre,ha alle nissene til mamma rundt meg,få kaffe servert flere ganger daglig,nyte roen som julen bringer med seg,stemningen den gir. Kjenne på juleluktene (svibel,fyring i ovnen,pinnekjøtt,juleribbe,klementiner,varm sjokolade…Noen av disse får jeg jo hjemme hos meg selv også,men ikke hele bildet samlet. Juletrelukten kommer jeg til å savne da,fordi pappa bestemte seg i fjor for å kjøpe plastikk juletre…s_k_u_f_f_a,selv om det var jævlig rett og fint og sykt grønt) Jula hos foreldrene mine oser tradisjon som for meg er jul. En jul som jeg liker og vil ha,en tradisjon jeg selv vil ta med meg videre i mitt liv.

Min psyk.spl. sa at det virker som at jeg er mer positiv i forhold til jula i år,noe jeg sa «egentlig ikke» til. Jeg gruer-gleder meg alltid til jula,selv om jeg aller mest gleder meg,foruten mat delen som er den biten jeg alltid gruer meg til (selv om jeg overlever hvert eneste år) Jeg sa at også i år vil julen,selv om jeg gleder meg til alt det positive,vil bestå av et helvete matmessig,og mest sannsynlig nedstemthet som følge av det. Han mener da at jeg går inn med en feil innstilling. At jeg,istedenfor å la sf’n være en egen del,og resten av jula være en egen del,så deler jeg meg i to deler,hvor den ene delen er den fine og den andre en negativ. Altså,istedenfor å la det være to uavhengige deler,så er en del delt i to.

Jeg er egentlig ikke helt enig i at jeg går inn i jula med en feil innstilling,men heller er realistisk i forhold til det som kommer til å skje. Kanskje er det jeg som tar feil,jeg vet ikke,men jeg vet at det også i år blir vanskelig matmessig,men det igjen vil ikke si at jeg ser for meg hele jula som et helhetlig helvete. Jeg er bare mentalt innstilt på at det kan bli (mest sannsynlig blir) som tidligere år har blitt. At jeg er forberedt på at det også i år blir sånn. Men det igjen betyr ikke at jeg er negativ til det å reise hjem til jul. Jeg går inn med den innstillingen at jeg skal ta dagene som de kommer,og ikke stresse med de neste dagene. Ta dag for dag. Fordi det holder i massevis. Noen dager vil bli bedre enn andre. Jeg skal fortsette å fokusere på oppgaven min,slappe av,nyte jula,nyte roen,og å være sammen med familien min. Jeg vet at det også blir mye fint. At det mest sannsynlig blir mer fint enn et helvete,sånn alt i alt.

Det er vel ikke feil å møte jula med å være mentalt innstilt på at den også vil bli vanskelig selv om jeg gleder meg til alt det fine?