Setter vi for høye krav?

Er du en av de som setter for høye krav til deg selv? Om det så er den aller minste filleting,til store,mer viktige ting? Jeg tar meg selv i å tenke «Er dette bra nok? Kunne jeg gjort det annerledes? Kunne jeg gjort mer? Kunne gjort det sånn istedenfor slik? Hadde det blitt bedre da? Det kunne blitt bedre da,kunne det ikke? Jo,det hadde helt sikkert blitt bedre da…» Om det gjelder å lese litt mer til en eksamen (ikke relevant for min del akkurat nå,men for 2 år siden var det det) selv om jeg ikke skal klage på karakterene mine. Om det gjelder å gjøre jobben min,vaske leiligheten,trene,spise sunnere,vise andre mer oppmerksomhet,jeg kunne gjort mer for å klare å godta meg selv som jeg er,eller å våge å stå i det litt lengre enn jeg gjør mens det står på som verst. «Man kan alltid forbedre seg. » «Man kan alltid bli bedre enn man er. Man kan alltid bli bedre enn seg selv» Men det er også noe som heter «Du gjorde ditt beste,og det skal du være fornøyd med» og ikke minst «du er god nok som du er» Men jeg finner det vanskelig å godta at jeg er god nok som jeg er mange ganger.

Når jeg sprekker med tanke på maten,når jeg ikke klarer stå imot trangen til å ha en bp,så kunne jeg gjort bedre. Jeg kunne ha stått imot enda lengre. Jeg kunne ha prøvd å unngått en gang  i det minste. Jeg kunne ha prøvd å tenke litt hardere på de tankene jeg skal tenke for å prøve å endre på tankegangen. «Change you thinking,change your world» I know….

Veldig mange har en tendens til å sette altfor høye krav til seg selv. Legge lista litt for høyt. Gape over altfor mye på en gang. Ta en altfor stor bit og tro at det er bedre å svelge alt på en gang,istedenfor å ta små biter og smake på dem,før man tar en ny liten bit. Men det er vel lurere å ta ting i et mer rolig tempo,og heller legge lista litt høyere sånn litt og litt,da klarer man kanskje å nå opp hver gang. Eller?