psykisk vs fysisk ubehag

Jeg fikk et spørsmål fra Jorunn her for et par dager siden,så jeg skriver liksågodt et eget innlegg om det.De siste dagene har jeg vært spise/spy fri,og det har ført til et utrolig sug,noe som gjør det vanskelig å holde ut dagen uten at det fører til å nettopp spise og kaste opp. Her er kommentaren jeg fikk fra Jorunn:

«Kan det tenkes at det ubehaget du føler på er mer fysisk enn psykisk fordi overgangen er stor for kroppen? Han som gikk fra vanlig kosthold til å måtte skaffe seg all mat selv ute i naturen i et år,hadde det også fryktelig vanskelig i overgangen. Etterhvert gikk det helt fint. Uansett – du er MYE tøffere enn toget!«

Tusen takk for kommentar Jorunn,jeg skal prøve så godt jeg kan å svare :)

På dette spm vil jeg si helt klart nei. Hos meg (og mange andre med en sf) så er det den psykisk delen som er den verste. Det er tankene,og følelsene tankene gir som er den verste delen. Det er det som gjør alt så vanskelig. Tankene som gnager og maser og skriker. Tanker om at mat er farlig,mat gir vektoppgang. Kalorier og fett er helvete på jord. Det er pest og kolera. Innerst inne vet vi hvor irrasjonelt vi tenker (og deretter handler),men sf tankene er likevel så store at de overskygger det fornuftige. Tankene styrer,de forstyrrede tankene styrer. Tankeforstyrrelser.Spiseforstyrrelser.

Ubehaget er psykisk,det er slitsomt psykisk å måtte holde ut,eller å takle mat i magen,eller det å i det hele tatt innta mat,fordi tankene tenker katastrofetanker til enhver tid. «Jeg kommer til å smelle på meg 10 kg om jeg spiser 2 brødskiver. Vekten kommer til å være skyhøy om 1 uke om jeg skal spise normalt.Jeg kommer til å bli så sinnsykt feit og jævlig,hele min verden kommer til å gå i grus,jeg kommer aldri til å bli lykkelig…» and so on…
Tanker. Forstyrra tanker. spiseforstyrratanker.Psykisk ubehag.
Suget som det er vanskelig å motstå er psykisk som oftes.

På grunn av at tankene er så forstyrra så er det en selvfølge for meg nå å tenke at jeg garantert vil føle meg jævlig om jeg gikk opp i vekt.Det er ikke bare noe jeg tror,men vet (bare den uttalelsen er et bevis på hva jeg mener…forstyrra,overbevisende tankegang…) Oppi hodet mitt tenkes det tanker som: spiser du vil du føle deg så inn i helvete feit,å gå opp i vekt er dritvondt,ergo; la vær å legg på deg,så slipper du å ha det vondt…


En kropp må ha næring for å fungere,en kropp må ha mat. Og selv om jeg er spiseforstyrra,så betyr ikke det at kroppen min frastøter seg mat. Jeg kan spise og akseptere en viss mengde i kroppen. Men da snakker vi ikke om mye mat.Ikke store mengder. Yoghurt,frukt,grønnsaker..og jeg spiser faktisk sjokolade omtrent hver dag…utrolig nok…
Men jeg takler ikke å øke mengden med mat,fordi tanken om å spise og beholde gjør vondt. Altså: psykisk ubehag. Suget er psykisk. Abstinensene er psykisk.
Tankeforstyrrelse. Spiseforstyrrelse. Psykisk lidelse. Psykisk ubehag.

I dag derimot har det vært en god del fysisk ubehag…For det første måtte jeg stå opp tidlig. Det gjør vondt det! Jeg er et B-menneske,jeg trenger å sove leeeeenge! Det er et sant mareritt å måtte stå opp dødtidlig. Men,jeg hadde legetime kl.09.30,så jeg måtte bare opp…Og da jeg glana ut av vinduet så regna det…»just great» tenkte jeg…(her går vi fra den sykt varme dagen i går,til grått og regn i dag…hallo,Molde var den nest varmeste byen i Norge i går!!) Kom meg nedover hvertfall. Prata om dette med stilnoct. For sovingen. Stilnoct er no good. Stilnoct gir avhengighet. Stilnoct skal brukes med forsiktighet. Jeg trenger ikke noe som gir meg avhengighet,og ikke vil legen gi meg noe som skaper avhengighet så klart. Men,han skrev ut en resept,men det er til bruk innimellom bare.Han anbefalte meg å fortsette med vallergan,og ta stilnoct ved behov…*sukk* jaja,best å høre på legen. Neste sak. Jo,jeg sliter fortsatt med den derre helvetes senebetennelsen da,og nå har jeg siden april kjent en sånn derre jævlig ubehagelig dunking/pulsslag greier/støt ting i armen…det pågårheletiden!!! U-b-e-h-a-g-e-l-i-g! Har det noe med senebetennelsen å gjøre tror du? «lamegtrykkepåarmendinogkjennelitt» AUU,ja,det gjorde det veldig ekkelt ja…»Ok,jeg tror du har fått en muskelbetennelse,og den er mest sannsynlig kronisk…» HALLELUJA,det var akkurat det jeg ønska meg!
Jeg kunne få sobril,jeg kunne få paralgin forte,jeg kunne få ibux på resept,men det ville ikke fjerna noe,det ville bare vært muskelavslappende,så den derre muskeltingen kunne tatt litt pause…såe ja…fikk ikke noe. Spurte ikke etter noe.
Nevnte også dette som min psyk. mente jeg kanskje burde nevne. Så var timen ferdig.
Ikke helt vært i form i dag,slapp,trøtt,sliten…Dro på apoteket og gjorde et par andre små ærend før jeg labbet hjemover. Var skikkelig kvalm og uvel..kom meg hjem etterhvert da. Sven og jeg dro å handla litt,dvs,han var sjåfør for meg. Kom hjem igjen,slengte meg på sofaen,leste litt,så slukna jeg i noen timer. Hadde mareritt attpåtil…

Har vært skikkelig slapp i dag,og det er ikke noen spesiell grunn for det helle.Formen var jo fin i går,fram til kvelden kom. Synd at det ble sånn egentlig,hadde litt lyst ut sammen med Camilla,men jeg hadde ikke orka i dag.

Og så er jeg litt sur….Jeg fikk melding fra husvertene mine for 2 dager siden,om at vi blir uten tv noen dager,fordi de skulle rive den lille veggen antenne hang på (de driver å bygger ut huset her…) Jeg lurte på om de fikk fiksa det ferdig før helga da,og de sa de skulle prøve. Så jeg har ikke hørt mer. Kjøpte meg VG tidligere i dag,og da leste jeg at de skulle sende fleksnes på nrk i kveld..»tyyyyyyyyyyyyypisk når jeg er uten tv tilgang!!! (Jeg dauer av fleksnes..) så jeg lå å leste bok til en stund utpå kvelden…så tenkte jeg at jeg bare skulle sjekke om det var noen tv signaler i det hele tatt,og jessda…her hadde vi tv tilgang ja…»¤&(=?%»»!#¤%&%/ Her gikk jeg da altså glipp av fleksnes fordi jeg ikke slå på den jævla tv’n for å sjekke engang!!!! Er det mulig??? Da ble jeg sur på meg selv. Nå må jeg se fleksnes programmet på nett-tv. Men så ble jeg litt glad igjen når jeg så at de skulle sende en ønskerepris fra norges befolkning: Columbo!!!

Han er så konge!!! Han fikk meg til å le! Det fjernet noe av det fysiske ubehaget jeg hadde i dag. Snille mannen,han underholdt meg gjennom en omgang med bulimien..kjekt med selskap.

Håper dette gjorde deg litt klokere Jorunn…
Setter forresten stor pris på kommentarene dine,og spm dine. Og jeg vet ikke om du fikk med deg svaret jeg skrev til deg i et tidligere innlegg,ang. de bildene du lurte på? send meg mail.adr din,om du ikke allerede har gjort det,har ikke sjekka mailen min nemlig,hehe ;)

LENGE LEVE KONG COLUMBO!