Alle gode ting er 3! Eller hur?

Dagen i dag starta jævlig elendig, mildt sagt. Jeg trodde jeg skulle svime av fordi jeg plutselig ble helt psyko kvalm da jeg måtte opp på dass…jeg måtte seriøst legger meg flat på badegulvet og hyperventilere litt mens jeg kaldsvetta som en gris (aner ikke om griser kaldsvetter,men det får nå så være…) Aner ikke hvor det kom fra,men kom, det gjorde det hvertfall (kvalmen altså..) Det gav seg nå heldigvis etter en liten stund,og da fikk jeg sjanglet meg tilbake til senga og fikk sovet litt igjen. Var fortsatt kvalm da jeg stod opp,men klarte likevel å trykke i meg en yoghurt og et par små nektariner før jeg labbet meg ned mot byen for å møte vakre lille Ida.

Kvalmen var så frekk at den vedvarte hele dagen,wtf liksom? Hva har jeg gjort mot den?? Har jeg sagt noe feil?? Jaja. Jeg kjøpte meg uansett en pk med scampi (sjokk liksom..) bare sånn fordi jeg hadde lyst på,og fordi jeg tenkte at det kanskje var litt lurt å holde forbrenninga i gang,og å gi kroppen litt næring (er det mye næring i scampi forresten? Jeg liker hvertfall å tro det)

Hadde hvertfall en fin dag med Ida. Vi satt på bryggekanten og bare kosa oss. Camilla kom etterhvert også,så har hatt en fin dag med to gode herlige venninner.
Kom meg pokker ikke hjem før kl. var nærmere halv ti i kveld,og da var jeg faktisk jævla sulten,og tenkte at jeg bare måtte gi meg og gi kroppen litt mat,om jeg ville eller ei. Jeg hadde (og har tildels ennå) sykt saltsug,og når det kommer,da kommer også lyste på absolutt alt. Men jeg vurderte på om jeg kanskje skulle kjøpe meg noen nøtter eller en pitteliten pose potetgull,men det igjen = masse skumle kalorier,og det er fyfy. Da ryker alt,spiser jeg det så er det bare å legge inn årene og trykke i seg vannvittige mengder av andre ting også. Da er det bare å glemme at mengden av nøtter eller potetgull er aldri så liten. Jeg skulle faen meg ikke ryke utpå,ikke enda,så jeg gav meg,og endte opp med 1/4 av en boks med salat fra salatbaren…På vei hjem kom jeg på at hey,kanskje jeg har tomat hjemme,for da kan jeg ordne med tomat med sitronpepper på,da får jeg hvertfall dempet litt av saltsuget. Jeg hadde tomat. Og det var sykt godt! Jeg har spist litt jordbær også,og selv om det ikke sånn egentlig er mye mat med en så liten mengde salat og noen jordbær,så føles det mye. Jeg liker ikke at det føles mye i magen. Jeg liker ikke ha mat i magen i det hele tatt egentlig. Mat i magen som gjør meg mett,og mett = vondt! Psykisk og fysisk.Jeg hater å være mett! Å være mett er ekkelt.Å være mett er fælt rett og slett.
Jeg liker ikke å være mett….

Men,til tross for kvalme,til tross liten lyst på mat,til tross for saltsug,til tross for følelse av å være mett….

Jeg har overlevd dag 3! 72 føkkings timer uten å kaste opp!

Tingen er at det ikke blir enklere heller. Det blir verre,det blir vanskeligere. Det går nærmere en sprekk når det blir vanskelig.Jeg vil ikke sette meg et mål om hvor mange timer eller dager jeg ønsker å klare,fordi nedturen blir så mye større om jeg sprekker før. Jeg kommer til å takle en nedtur,det er ikke det. Been there,done that liksom. Og jeg kommer også å klare å fokusere på at jeg faktisk,tross alt,har klart å komme meg gjennom 3 dager allerede,men det er faktisk enklere å forholde seg til å ta en dag av gangen istedenfor å sette meg opp et mål,for å sprekke.

Så jeg sier meg faktisk fornøyd langt!
Vil takke alle sammen for fine kommentarer,kjempekjekt å komme inn hit å lese,det gjør meg mer motivert! Så takk skal dere ha!! Setter veldig stor pris på det!