I do belittle myself

Da kom det faktisk en solskinnsdag igjen her i Molde,og jeg har hatt en fridag,så da ble den brukt sammen med min kjære Anne-Helene på bryggekanten.


Avslapping,god prat,latter
nammis


og besøk av en liten «showoff» kompis.


Gud vet hva han hadde fått i seg,for han var sinnsykt hyper,og tok seg liksom ikke tid til å stå stille sånn at jeg kunne ta et skikkelig bilde. Måtte liksom mase skikkelig på han da,og til slutt ble han med et sekunds «timeout» før han strenet videre.

Ble sittende noen timer før vi tuslet oss hjemover.
Innom en butikk på vei og handlet litt inn til dagens omgang. I det jeg står bøyd over doskåla banker det på døra…jeg bare:»WTF?! GO away!!! I’m biiizziiii!!» Men nei da,»knakk knakk» så da måtte jeg bare ta en pause og åpne (@$€{]{[£€€{][@@!!!!) og der står kjære Annicen min som kom på overraskelses besøk!! Ooooh lykke!! Men jeg måtte gå å avslutte,noe annet var ikke et alternativ uansett. Jeg hadde stappa meg selv så full at jeg ikke kunne beholde det,jeg klarte knapt å gå oppreist da jeg først gikk inn på badet. Jeg har ikke en eneste dag uten bp. Jeg klarer ikke,og jeg prøver ikke lengre. Jeg får i meg frokost da hvertfall,sånn at kroppen ikke går på tomgang. Kan beholde noe annet i løpet av dagen også,men det er ikke mye. Men scampien beholdt jeg da,og det har jeg ikke dårlig samvittighet for en gang (lite kaloriinntak,og da er det akseptert)

Ellers kverner tankene mine rundt å avslutte behandlingen jeg er i.Jeg får ikke noe ut av det,føler det bare blir tomprat om alt og ingenting. I går gikk timen med til prate om bøker vi leser/har lest (han begynte å bable om ei bok han kjøpte på gardermoen) og det er mye av avtalen jeg ikke husker,fordi det var så random. Jeg satt bare å småsmilte innimellom,sa ja og ha innimellom,og satt ellers å glante over de bøkene og den velkjente permen han har i hylla som står rett foran stolen jeg sitter i. Jo,vi prat forresten om dårlig søvn.Han mener jeg ikke bør lage et problem av at jeg ikke får sove,fordi da blir det to problem.Ikke bare det at jeg ikke får sove,men det blir et problem å tenke over at jeg ikke får sove også. Og at det er normalt å ha problemer med å ikke få sove,men det er ikke skadelig eller farlig på noen måte.
Jeg er uenig,for dagen derpå blir ikke god når du sover 2 timer i løpet av en natt. Og jeg trenger noe å sove på,ellers blir det bare 2 timers soving i løpet av en natt. Tankekverna slåes ikke av,den stopper ikke på kommando. I wish it did.

10. min. før timen var ferdig sier han:» så situasjonen er altså fortsatt som den har vært? spiser,kaste opp,tall,vekt osv?
-»JA FOR FAEN,DET SA JEG JO I BEGYNNELSEN AV TIMEN!!!» tenkte jeg. Høyt sa jeg: JA.
-Ok,men skal vi sette opp ny time eller?
-tja,ja,la oss gjøre det…

Sa jeg at det var 6 uker siden sist jeg var hos han? Vi prata om bøker,og litt om søvn.
Skal tilbake om 2 uker. Jeg bør vel lese ferdig boka jeg holder på med,så vi har noe å prate om.
Var hos legen i går også,fikk ny medisin å sove på (en resept på 10 dager,for å prøve) så om den funker,og jeg får sove,så kan vi ikke prate om søvn heller.

See? Vi snakker ikke om ting som kanskje er relevant. Jeg sier det som det er,men thats it. Jeg ser ikke poenget med å fortsette. Om jeg ikke er motivert fra før av,så blir jeg enda mer demotivert av timene. Jeg klarer meg. Som jeg alltid har gjort. Til jeg går på en smell. Men den får eventuelt komme om den kommer. Noen som virkelig trenger behandling kan få plassen jeg har,de er sikkert sykere enn meg,og fortjener plassen mer enn jeg gjør,ikke sant? (Les gårsdagen innlegg,så skjønner du sikkert ironien og frustrasjonen i det hele…)

Det jeg fikk å sove på,er ikke sovetablett,men beroligende og innsovningstablett,og den hjelper til å sove dypere. Den skal taes umiddelbart etter man har lagt seg.Den skal visst fungere kjapt,og man kan visst bli kokko lokko av den,så da er det best å ha lagt seg (kjenner flere som har gått på den og fått kokko lokko virkning av den) Stilnoct heter den,sikkert flere av dere som har prøvd den. Jeg tok den,spilte litt på mobilen,kjente jeg ble trøtt,slukka lyset og la meg for kvelden. Jeg venta og venta og venta på å slukne. Så jeg lå nå der da…ingen hallusinasjoner (en mulig bivirkning),ingen rare ideer,ingen psyko tanker,ingenting,bortsett fra det vanlige tankekjøret. Tok sin tid før jeg sovna….Skal prøve igjen i kveld,og blir jeg liggende like lenge,tar jeg både stilnoct og vallergan i morgen og ser om det kan funke.
Blir gærn av å ligge å vri og makke og snu…

Ellers er jeg på min 3 kur med voltaren,senebetennelse i begge armene (så egentlig burde jeg ikke har brukt energi på å skrive her…) men må nok begynne i fysioterapi…ultralyd og akupunktur…»jippi» Det er nesten sånn at det er få ting som funker på denne kroppen her. Men for all del,jeg skal ikke klage,det er mange som har det mye verre enn meg,jeg klarer meg.
Jeg bare informerer som Lene sier.

En ny runde er i gang,kroppen skrek etter salt,jeg må gi den salt. Potetgull og chilinøtter gir susen. Jeg burde ha lagt meg,skal opp å ha tidligvakt i morgen. Men regner med at jeg sovner kjapt når jeg legger meg,skal jo tross alt ta en stilnoct.

I morgen er det lønning,vurderer på om jeg skal slå ut håret og kjøpe meg pepsi max og troika.

Do not belittle your own problems

«Det er mange som er mye sykere enn meg som fortjener hjelpen mer enn det jeg gjør«


Dette utsagnet er det veldig mange av oss som sliter med en sf tenker,og sier. «Jeg er ikke tynn nok til at jeg trenger hjelp» «Jeg klarer meg fint» «Jeg trenger ikke hjelp»
«Det er mange som er sykere enn meg,så de fortjener hjelpen mer enn det jeg gjør»

For oss er disse ordene også en unnskyldning for at vi i det hele tatt vil ha hjelp,for mange som faktisk får hjelp synes ikke at de fortjener det. Mange av oss klarer seg faktisk i hverdagen,med skole,med jobb,med det sosiale. Hvorfor skulle ikke da folk som er sykere få hjelpen før oss? Hvorfor søke om hjelp,når andre trenger det mer? Hvorfor oppta en sengepost når andre som fortjener det mer står i kø?

Vi vegrer oss for å si at vi er syke. Syke nok. Jeg føler meg ikke syk,selv om jeg vet at jeg er det (psykisk) Jeg fungerer,jeg har fullført bachelor grad,jeg har jobbet hele veien,jeg har venner jeg tilbringer tid med. Jeg fungerer.Hvordan kan jeg da være syk nok til å ta imot hjelp,eller søke om hjelp? Jeg vet jeg fortjener det på lik linje med andre,akkurat som alle andre som ikke har et like bra behandlingssystem fortjener mer hjelp enn de får,uansett hvor i sykdomsbildet de er. Uansett hvor lenge man har vært syk,uansett hvilken vekt man har.

Det vil alltid være noen som er sykere,uansett. Og du vil alltid være sykere enn noen andre,uansett.

«Hvorfor skal jeg klage når det er så mange andre som har det så mye verre enn meg?»

Svaret er: Dine problemer vil ikke forsvinne selv om andre har det verre. Om den du mener fortjener mer hjelp enn deg,får den hjelpen,vil da dine problemer fikses?
Forsvinner dine problemer,selv om det finnes andre med «verre» problemer?
Nei.

Ikke undervurder dine egne problemer selv om det finnes mange som har det verre enn deg.

Jeg fikk noen kloke ord fra ei jente jeg ble kjent med via et sf forum for noen år siden,og dette har satt seg fast oppi hodet mitt,og de få ordene sier så mye,hvis man bare gir seg tid til å tenke over dem:

«Do not belittle your own problems«