Indre uro

Den kommer plutselig,som lyn fra klar himmel.
Uro.
En indre uro.


Jeg blir rastløs.
Nedstemt.
Vil hyle.
Skrike.
Gi opp.
Gjør meg sliten.
Trøtt.
Akkurat som når du har influensa.
Sløv og trøtt.
Kroppen føles som bly.
Tung.
Jeg vet ikke hva det er.
Hvor den kommer fra.
Hva jeg skal gjøre med den.
Prøver jeg gjøre noe,så ligger den der uansett.
Jeg føler meg tom.
Matt.
Ting blir svart/hvitt.
Enten eller.
Alt eller ingenting.
Jeg burde sove.
Sove bort den indre uroen.
Og håpe at den er borte i morgen.
At søvn tar det bort.

Jeg har en indre uro nå. Jeg er trøtt,og det er allerede blitt veldig sent på natt,klokka er 03.00,og jeg må opp kl. 08.00 fordi jeg har time med min psyk. igjen i morgen,etter 6 uker uten noen time i det hele tatt. Man trenger visst ikke timer om sommeren.Problemene,tankene og følelsene tar visst pause da. Det visste jeg ikke. Jeg vet det nå.
Du lurer på hvorfor jeg er opp så sent når jeg må opp så tidlig?
Jeg sov bort dagen,fordi jeg jobbet på natten. Jeg trengte søvnen,det må til vet du,for å fungere sånn noenlunde. Jeg kan ikke gå hjem å legge meg etter timen heller. Eller,jeg kan sove noen timer,men jeg får ikke sove,det er ikke vits i å prøve en gang. Og så skal jeg på jobb utpå dagen.

Men nå skal jeg prøve å få meg noen timer med søvn,kroppen trenger mer søvn. Jeg har ikke noe å sove på i natt,så jeg håper jeg får sove. Skal hente ut mer vallergan i morgen. Dette minner meg på at jeg må få ny resept på lamictal.

Nå må jeg sove bort den indre uroen.