Møte med R.O.B.U.S.T.

I dag hadde jeg møte med ROBUST, ang ny behandling. Psykiateren min var med og var der den første halvtimen, før han måtte dra videre. Vi fortalte ting vi har snakket om i timene jeg har hatt med han, og mine ting. Etter at han dro, snakka jeg med hun dama som er leder der om mål jeg har. Jeg har i grunnen ikke noe fast mål jeg vil nå, annet enn at jeg selvsagt vil finne meg en jobb innenfor det jeg er utdannet som (sports ledelse), ha en inntekt, og etterhvert finne meg en mann og stifte familie og alt det der. Fortsette med å ha min sosiale omkrets, trene mer og forhåpentligvis klare å få mer trening og en sunnere livsstil etterhvert. Hun lurte på hva som skulle til for at jeg skal komme meg dit, og enkelt nok så er det å finne jobber jeg kan søke på…og får jeg en jobb jeg vil trives i, så vil jo det være perfekt. (jeg trives i den jobben jeg har nå også da, men jeg mener en jobb innenfor utdanninga mi) Når jeg får litt mer energi, så vil jeg ta opp mer trening, og med mer trening så klarer jeg også å spise litt mer uten å få så himla dårlig samvittighet når jeg spiser litt mer. Og da klarer jeg også å få i meg noe sunt, med god samvittighet.

Det jeg ønsker mest nå, er at svingningene mine stabiliserer seg, for jeg er så sliten av å være på nedtur hele tiden. Og bulimien er en del verre når jeg er på nedtur enn når jeg er på opptur.
Men bulimien henger med meg selv om jeg også har oppturer. Jeg kan godt planlegge å kjøpe inn mat, kun med det formål å ha sånne runder selv om jeg har en god dag, så det handler ikke bare om å døyve tanker på dårlige dager.

Det er ikke alt jeg har gjort, eller tenker jeg vil skrive om her, men akkurat de tankene holder seg mye mer på avstand nå, så det er ikke det største problemet nå uansett, og de plager meg ikke på samme måte som de gjorde tidligere i sommer..Jeg prøver å avverge de tankene og de situasjonene nå, fordi jeg ikke ønsker noe av det. Sier ikke mer om det.

Så hun forklarte hva opplegge hos ROBUST går ut på, og hva de gjør og hvilke strategier de bruker. Dette dreier seg hovedsakelig ut på de som sliter med selvskading, og er emosjonelt ustabile, som sliter mye med å håndtere situasjoner/følelser når de dukker opp, og hvilke strategier man kan bruke i sånne krisesituasjoner. Jeg bruker maten. Det er den strategien jeg bruker. Og det er den som tar fra meg all energien. Sammen med humørsvingningene som stort sett er på nedtur…en slitsom kombinasjon, som jeg håper vil endre seg litt om lamictalen virker etterhvert.

Så, både hun og jeg følte på slutten av timen at dette tilbudet egentlig ikke var spesielt tilrettelagt for min situasjon. Fordi jeg vet alle de strategiene der fra før av..og prøver å bruke dem på meg selv, og jeg bruker dem ofte som råd til andre, men det er som sagt tidligere vanskeligere å bruke dem på seg selv…men ja…

Så da blir det ikke noe ny behandling på meg der i allefall. Jeg skal fortsette å gå hos psykiateren min, så får vi se hva det blir til videre. Min situasjon sånn den er nå, er levelig..på en måte. Jeg har aldri vært innlagt, jeg har jobbet hele veien, og jeg har fullført studiet mitt. Jeg jobber fortsatt, og jeg vil finne meg en fast jobb ettehvert.

Jeg vet ikke hva som skal til for min del, en eventuell innleggelse kanskje, med kostliste osv,men jeg ønsker jo ikke det heller. Dessuten så kvalifiserer jeg nok ikke til det, siden jeg klarer meg i hverdagen som jeg gjør. Å med tanke på hvor få sengeplasser som finnes innen psykiatrien i norge (hurra) så stiller jeg uansett langt bak i køen. Like greit.

Altså, jeg er på stedet hvil.

Ny behandling?

I morgen skal jeg i møte ang. ny behandling…

FAKTA OM DBT-poliklinikken R.O.B.U.S.T:

• Tilbudet retter seg mot mennesker som har problemer med å regulere følelsene sine, og som ofte reagerer med selvskading, selvmordsatferd, spiseforstyrrelser eller annen selvødeleggende atferd.
• Behandlingen er basert på den amerikanske DBT-metoden: Dialectical Behavior Therapy, eller på norsk dialektisk athferdsterapi. Metoden er godt vitenskapelig dokumentert, og fokuserer på normalisering og mestring.
• Pasientene følger et poliklinisk opplegg der de over tid går i ukentlige terapisamtaler og deltar i ukentlig ferdighetstrening i gruppe. Behandlingen krever mye av den enkelte som deltar.
• I Helse Nordmøre og Romsdal har denne pasientgruppen tidligere fått et tilbud i døgninstitusjon med 7 plasser. Innleggelsene har gjerne vart over flere år.
• R.O.B.U.S.T. er en del av psykiatrisk poliklinikk i Molde, som er en del av Avdeling for voksenpsykiatri i Helse Nordmøre og Romsdal.
• R.O.B.U.S.T. startet opp i mars 2007 med tilbud til ungdommer i alderen 16-25 år. Poliklinikken utvider nå tilbudet til alle over 18 år og vil også ta inn pasienter med spiseforstyrrelse som viktigste del av sin selvødeleggende atferd.

R.O.B.U.S.T. –> “rolig og behersket uten at selvskading trengs”

Jeg trenger vel ikke fortelle at jeg sitter med blandede følelser for å begynne i ny behandling..jeg er spent og redd…spent på om dette er noe som vil virke for meg…redd for å starte i noe ukjent..å begynne på en ferd inn i ukjent terreng. Jeg føler meg ikke klar. Man føler seg sjeldent klar for å bli frisk, akkurat dette med å *være klar* er noe som til stadighet utsettes og utsettes..man vil aldri føle seg klar, uansett hvor sliten man er, hvor skadet kroppen er, hvor selvdestruktiv man er, så fortsetter mange i samme sporet, fordi dette er veien vi kan, atferden vi klarer å froholde oss til, som gjør at vi føler oss *trygge*. Å da måtte gå inn i noe ukjent, og å inn i nye spor, det virker veldig skremmende.

Det punktet over her som skremmer meg aller mest, er ” Behandlingen krever mye av den enkelte som deltar” Hvor mye klarer jeg? Hvor hardt kommer jeg til å prøve? Jeg er ikke motivert i det hele tatt til å gå denne veien, selv om jeg heller ikke orker sf mer, eller alt den drar med seg. Følelsene og tankene som er med på lasset. Søvnproblemene, depresjonen, utmattelsen,selvdestruktiv atferd…Jeg føler meg ikke klar.

Men det er verdt et forsøk, er det ikke?

Jeg føler meg delt, vil-vil ikke. Amivalensens sterke delte mening.